Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 18 - Stønad til enslige forsørgere m.v.
Denne delutgreiinga vurderer reglar og mål for stønader til etterlatne, ugifte mødre og andre einslege forsørgjarar, og set fram forslag til ei meir samordna ordning. Bakgrunnen er fragmenterte reglar i folketrygda og mellombelse ordningar som gir ulik behandling av tilsvarande behovssituasjonar.
Emneord:StønadEnsligeForsørgereStønad til enslige forsørgereFolketrygdenSosial trygghetFamiliepolitikkBarneomsorgØkonomisk trygghetArbeidsdeltakelseFinans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Hovedfunni
- Gjeldande stønadsprogram er fragmentert: ulike ordningar for etterlatne, ugifte mødre og fraskilde gir ulik behandling ved likt behov.
- Det finst uklare og ulike kriterium for avgrensing av trygdet personkrets og forsørgerdefinisjon, noko som skaper ujamn praksis.
- Krav om tre års trygdetid og krav om bustad i riket påverkar rett til ytingar og kan ekskludera personar med reelt behov.
- Systemet med faste forsørgingstillegg utan generelle avgrensingsreglar fører til utilsikta økonomiske konsekvensar og samordningsproblem.
- Talet på einslege forsørgjarar og deira yrkesaktive deltaking aukar, slik at arbeidsrettande tiltak og barneomsorg blir viktigare for løysingar.
- Manglande samordning mellom kommunale velferdsordningar og folketrygd fører til utydeleg administrasjon og økonomisk byrdefordeling.
- Internasjonale samanlikningar (Danmark, Sverige m.fl.) viser alternative løysingar og empirisk grunnlag for ein felles ordning i Noreg.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit felles stønadsprogram for alle einslege forsørgjarar, vurdert enten som del av folketrygden eller som eigen nasjonal ordning.
- Klargjere og einsrette definisjonar av «forsørgjar» og reglar knytt til sivilstand for å sikre lik praksis.
- Revurdere kravet om tre års trygdetid og bustadkrav for å gi tilgang for personar med reelt økonomisk behov.
- Innføre reglar for samordning og avgrensing av forsørgingstillegg for å unngå uheldige incitament og økonomisk ineffektivitet.
- Styrke økonomisk støtte kombinert med tiltak for arbeidsdeltaking, utdanning og tilsynsordningar for born for å fremja sjølvforsørging.
- Klargjere administrativt ansvar og oppgavefordeling mellom sentrale og lokale myndigheiter, med forslag til plassering av hovudansvaret.
- Gjennomføre kostnads- og konsekvensanalysar ved omlegging, og følgje opp med periodisk evaluering av stønadsprogrammet.
Spør NOUgla KI-assistent