Historisk utgreiing (1975)

NOU 1975: 2 - Geografisk differensiert støtte til arbeidskraft

Utgreiinga vurderer om og korleis differensiering av arbeidsgivaravgifta til folketrygda kan brukast som eit distriktspolitisk verkemiddel for å styrke sysselsetjing i utkantområde. Bakgrunnen er ei oppfatning om at dagens verkemiddel hovudsakleg gir støtte til investeringar, og at meir målretta støtte til bruk av arbeidskraft kan gi betre balansar mellom støtte til kapital og arbeid.

Hovedfunni

  • Arbeidskraftsubsidier kan under visse føresetnadar vere eit betre distriktspolitisk verkemiddel enn kapitalsubsidiar for å påverke lokalisering og sysselsetjing.
  • Reduserte marginale lønnskostnader i utvalde område vil kunne auke lokal sysselsetjing både ved høgare produksjon og ved substitusjon av kapital med arbeidskraft der teknisk mogleg.
  • Subsidiane ser ikkje ut til å ha vesentleg direkte effekt på produktivitetsnivå eller langsiktig produktivitetsutvikling i berørte bedrifter.
  • Regional støtte av noko omfang kan skape generelt press i arbeidsmarknaden med risiko for aukande pris- og kostnadsvekst nasjonalt.
  • For å unngå samla press i arbeidsmarknaden bør ordninga finansierast gjennom inntektsoverføringar mellom regionar heller enn netto auka pengebruk.
  • Teknisk gjennomføring reiser sentrale problem: korleis identifisere støttemottakarar, administrere differensierte satsar og handtere næringsmessig utilsikta differensiering.
  • Det er stor usikkerheit om dei totale økonomiske og offentlege finansielle verkningane, og difor blir gradvis innføring og fleksibel utforming tilrådd.

Foreslåtte tiltaki

  • Innfør geografisk differensierte arbeidsgivaravgift-satsar med klare og offentlege geografiske kriterium for kvar lettinga gjeld.
  • Gjenomfør ordninga gradvis for å avgrense økonomisk og finanspolitisk risiko, med evalueringar ved faste intervall.
  • Finansier lokale avgiftslettar gjennom høgare avgifter eller inntektsoverføringar frå andre regionar for å motverke nasjonalt press i arbeidsmarknaden.
  • Utform tekniske rutinar for identifisering av støttemottakarar, administrativ registrering og kontroll for å hindre utilsikta næringsmessige favoriseringar.
  • Bygg fleksibilitet inn i ordninga slik at differensierte avgifter kan nyttast som eit konjunkturpolitisk verkemiddel ved behov.
  • Vurder og eventuell implementer alternative eller supplerande ordningar, t.d. direkte lønnstilskot etter mønster frå den svenske sysselsettingsstöd-ordninga.
  • Klargjer samspel mellom arbeidskraftsubsidier og eksisterande kapitalsubsidier gjennom reglar og retningslinjer for å unngå motstridande insentiv.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord393 sider (98 250 ord)
Estimert Lesetidca. 447 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 8
Levert Til & DatoPublisert 1975Mottakar: Finans- og tolldepartementet
Finans- og tolldepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)