Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1975)
NOU 1975: 39 - Personbil, miljø og samfunn
Denne delutgreiinga analyserer korleis personbilen påverkar miljø, by- og samfunnsutvikling og gjev rammer for ein målretta personbilpolitikk. Rapporten tek utgangspunkt i at bilbestanden og bilbruken veks, og at denne utviklinga har både positive sider (auka mobilitet og individuell fridom) og negative verknader (trafikkavviklingsproblem, ulykker, luftforureining, støy, arealbruk og sosiale konsekvensar i byar).
Emneord:PersonbilMiljøSamfunnPersonbilpolitikkMiljøpåvirkningSamfunnsutviklingTrafikkavviklingLuftforurensningStøyforurensningArealplanleggingKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltning
Hovedfunni
- Personbilbestanden og bruken er i sterk vekst og utgjer i aukande grad hovuddelen av kortare og daglege reiser.
- Biltrafikken skapar vesentlege problem for trafikkavvikling og framkome i byar og tettstader, særleg i rushtid.
- Ulykker og tryggleiksproblem er ein av hovudnegative følgjer av auka bilbruk, med betydelege samfunnskostnader.
- Luftforureining og støy frå personbilar gir lokale miljøproblem i byområde og påverkar folkehelse og trivsel.
- Veg- og parkeringsareal krev store landområde og kan splitte bustadområde, fortrenge aktivitetar og forringe bymiljøet.
- Personbilbruk er tett knytt til inntekts- og prisforhold; økonomiske signal og kollektivtilbod påverkar reiseval sterkare enn ein enkel teknologisk tiltak.
- Det finst motsetnader mellom mål om økonomisk effektivitet, utjamning av velferd og krav om vern av natur og bomiljø som må avveiast politisk.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre og differensiere økonomiske styringsmiddel: generelle avgifter og særskilde bruksavgifter som påverkar bilbruken og insentiverer meir miljøvennleg kjøring.
- Systematisk parkeringspolitikk i byar: regulering, prisfastsetjing og redusert gateparkering for å styre bilbruk og framme kollektivtransport.
- Styrke kollektivtilbodet gjennom større tilskot, betre rutetilbod og prioritering i gatebildet for å gi reelt alternativ til bil.
- Prioritere utbygging av gang- og sykkelvegar og sikringstiltak for mjuke trafikkantar for å redusere bilavhengig korte reiser.
- Arealplanlegging som reduserer transportbehovet: fortetting kring arbeid og tenester, samordna lokalisering av bustad og arbeidsplassar.
- Strengare kjøretøyforskrifter og miljøkrav for å redusere utslepp og støy frå den eksisterande bilparken.
- Informasjon og holdningsarbeid for å påverke reisevanar, kombinert med forsøk og lokal prøving av trafikkdempande tiltak.
Spør NOUgla KI-assistent