Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1976)
NOU 1976: 18 - Skotøyindustrien og dens konkurranseevne
Utredninga analyserer årsakene til tilbakegang i norsk skotøyindustri og peikar på samfunnsøkonomiske og næringspolitiske utfordringar knytte til strukturelle endringar, kostnadsnivå og internasjonal konkurranse. Ho byggjer på kartlegging av produksjon, sysselsetjing, lokalisering, pris- og kostnadsutvikling og handelssituasjon frå 1960-talet fram til midten av 1970-talet.
Emneord:SkotøyindustrienDensKonkurranseevneNæringspolitikkOmstillingInternasjonal konkurranseProduktutviklingEksportfremmeIndustristøtteFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formueNæringsutvikling & innovasjon
Hovedfunni
- Norsk skotøyindustri har hatt tilbakegang sidan 1960-åra med minkande sysselsetjing og produksjon relativt til import.
- Bransjen er fragmentert: mange små bedrifter med svak kapitalbase og dårleg evne til å finansiere modernisering.
- Kostnads- og prisutvikling gjer norsk produksjon mindre konkurransedyktig samanlikna med utlandet; høge arbeidskostnader og moderat produktivitetsvekst er sentrale årsaker.
- Distribusjons- og detaljhandel kritiserer norske leverandørar på punkt som leveringsfristar, suppleringar, salgsinnsats, design og motetilpassing.
- Eksportinnsatsen er svak: manglande felles eksportorganisasjon, dårleg produkttilpassing og lav merkebevisstheit ute svekker vekstpotensialet.
- Teknologisk nivå og maskininvesteringar er for lave i mange verksemder, noko som hemmar produktivitet og kostnadsreduksjon.
- Det finst potensial for nisjespesialisering og regional konsolidering, men dette krev kapitalkraft, leiaropplæring og målretta produkt-/designarbeid.
Foreslåtte tiltaki
- Fremje strukturendringar gjennom stimulering av frivillig samanslåing og samarbeid for å skapa større, meir robuste einingar.
- Krav og insentiv til bedriftene for å prioritera produktutvikling, design og marknadsføring for å auka konkurransekraften.
- Mobilisere kapital til omstilling via eksisterande statlege fond og oppretting av målretta investerings- og omstillingsordningar.
- Styrka eksportfremjande tiltak: etablere eller støtte felles eksportsalgsorganisasjon og auka internasjonal marknadsinnsats.
- Gi investeringsstøtte til teknologisk modernisering og automatisering for å auka produktivitet og senka einingskostnader.
- Satsing på opplæring: operatør- og leiarutdanning, samt tiltak for auka trivsel og stabil arbeidskraft.
- Bruke målretta handelspolitiske og distriktsbaserte verkemiddel (fond/tilskot) for å balansera nasjonale interesser og legge til rette for berekraftig omstilling.
Spør NOUgla KI-assistent