NOU 1976: 19 - Stønad til enslige forsørgere m.v.

Denne delutgreiinga tek for seg reglar og reformbehov for stønadsordningane som gjeld einslege forsørgjarar, etterlatne og ugifte mødre. Ho plasserer problema i eit breiare sosioøkonomisk og forvaltingsmessig perspektiv: vakse utgifter i trygdesystemet krev kritisk gjennomgang av tildelingsreglar, nivå og administrasjon. d. utdanningsstønad, attføring, familietillegg).

Hovedfunni

  • Folketrygdens utgifter har sterk vekst og enkelte stønadsområde krev kritisk vurdering for å avklare prioritetar og kostnadseffektivitet.
  • Manglande samordning mellom ulike stønader gjer at einslege forsørgjarar møter uklare insentiv for arbeid, utdanning og attføring.
  • Regelverket for utmåling av pensjon og overgangsstønad inneheld fradrags- og reduksjonsreglar som påverkar arbeidsevne og tilpassing til reglane.
  • Spørsmål om ein felles stønadsordning for alle einslege forsørgjarar er framme som relevant for både rettferd og administrasjon, med konsekvensar for finansiering.
  • Utdanningsstønad, vaksenopplæring og lånekasseordningar er viktige verkemiddel for å forbetre sysselsetjing blant forsørgjarar.
  • Aldersgrense for barnepensjon, vilkår for etterlattes rettar og gravferdshjelp krev revisjon for å oppnå betre målreting og likebehandling.
  • Administrative og samordningsproblem mellom direktoratar og departement legg hindringar for effektiv gjennomføring av tiltak og prioritering i formidling/yrkesrettleiing.

Foreslåtte tiltaki

  • Utgreie og ta stilling til ei felles stønadsordning for alle einslege forsørgjarar, der finansiering og administrasjon blir vurdert samordna.
  • Revidere reglar for berekning av full pensjon og overgangsstønad for å redusere utilsikta arbeidsinsentiv og unngå tilpassing til regelverket.
  • Endre og klargjere fradrags- og reduksjonsreglar slik at arbeid og utdanning meir direkte lønar seg for forsørgjarar.
  • Styrke tilbodet om utdanningsstønad og vaksenopplæring for einslege forsørgjarar, med betre samordning med Statens lånekasse.
  • Forbetre arbeidsmarknadspolitikken retta mot forsørgjarar: prioritering i formidling, yrkesrettleiing, kvotering og administrative ressursar.
  • Gjennomgå aldersgrense og vilkår for barnepensjon og etterlattedekning for å sikre meir rettferdig og målretta ytelsesfordeling.
  • Innføre administrative tiltak for tettare samarbeid mellom departement, trygdeverk og arbeidsformidling for betre koordinering og oppfølging.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (4 000 ord)
Estimert Lesetidca. 19 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 26
Levert Til & DatoPublisert 1976
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)