Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1977)
NOU 1977: 17 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1977
Denne rapporten frå Det tekniske berekningsutvalet gir eit samanstillt faktagrunnlag for partane i lønnsoppgjeret våren 1977. Ho set utviklinga i lønnsnivå, lønnskostnader, prisar, realinntekt og konkurranseevne inn i eit samla perspektiv.
Emneord:InntektsoppgjøreneInntektsoppgjørLønnskostnaderKonkurranseevneRealinntektPrisutviklingMakroøkonomiDet tekniske beregningsutvalg (tbuFinans, skatt & makroøkonomiMakroøkonomi & konjunkturstyringUtdanningMiljø
Hovedfunni
- Nettonasjonalproduktet auka med 5,3 % frå 1975 til 1976, medan disponibel realinntekt auka med 2,9 % og konsumet med 5,5 %.
- Faktorinntekten steigde frå om lag 82 milliardar kroner i 1973 til 126 milliardar kroner i 1976.
- Lønnsøkningane i industrien i dei tre siste åra har vore om lag dobbelt så høge årleg som i 1960-åra; særleg sterk vart gjennomsnittleg timeforteneste i 1974–75 (om lag +20 %) og vidare høg i 1975–76 (om lag +16–17 %).
- Fordelinga av auka lønnskostnader pr. timeverk for 1970–76: 38,8 % skuldast tariffmessige lønnsaukar, 31,6 % skuldast lønnsglidning, og 29,6 % skuldast stigande obligatoriske sosiale kostnader.
- Låginntektsgrupper og pensjonistar opplevde i delar av perioden ein noko sterkare vekst i disponibel realinntekt enn gjennomsnittet av lønnstakarane; for nokre grupper var veksten i 1975–76 lik eller noko svakare enn i privat sektor.
- Internasjonalt har Noreg etter 1973 skilt seg ut med relativt sterk stigning i lønnskostnader; i 1976 var også Sverige, Finland og Japan svært kostnadsdrivne, medan fleire vesteuropeiske land hadde klart lågare kostnadsauke.
- Rapporten viser at valutakursutvikling og endringar i indirekte skattar har hatt stor påverknad på pris- og kostnadsnivået, og at desse faktorane varierer over tid og mellom land.
Foreslåtte tiltaki
- Legg fram objektive, samanliknande statistikkfigurar for partane før oppgjeret: lønnskostnad pr. time, einingskostnader og valutakursindeks.
- Innfør måling og løpande rapportering av komponentane i lønnskostnadsauken (tariff, glidning, sosiale kostnader) ved sektor- og bedriftsnivå.
- Vurder lønnsutviklinga særskilt for låg- og mellominntektsgrupper med sikte på målretta låglønnstillegg for å dempe inntektsforskjellar.
- Ta omsyn til konkurranseevne i regionale og sektorvise oppgjer ved å samordne lønnsaukar med måltal for einingskostnadsvekst.
- Overvåk og vurder tiltak mot sterk lønnsglidning, til dømes rammer for overtid, tarifforhandlingar om stillingsgrupper og tiltak mot uønskt eksternt press i bransjar.
- Koordiner skatte- og trygdepolitiske tiltak for å oppretthalde kjøpekraft utan å forverre einingskostnader, mellom anna vurderingar av midlertidige kompensasjons- eller skattejusteringar for verna grupper.
- Auka internasjonal samanlikning og analyse av arbeidskonfliktar, valutakurs og prisutvikling for å gi betre grunnlag for heilskaplege lønnsavtalar som tek omsyn til eksportnæringane sin konkurranseevne.
Spør NOUgla KI-assistent