Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1978)
NOU 1978: 23 - Fiskeavfall i Norge
Denne utgreiinga kartlegg kva for avskjær, avfall og biprodukt som oppstår ved tilvirking av ilandført fisk i Noreg, vurderer deira kjemiske og ernæringsmessige verdi, og peikar på tiltak for betre utnytting. Problemet blir framstilt som eit samansett ressurs- og miljøspørsmål: store mengder råstoff går delvis ubrukte eller fører til forureining, medan marknad, teknologi og forsking ikkje er tilstrekkeleg samordna. ).
Emneord:FiskeavfallBiproduktutnyttingRessursforvaltningMiljøforureiningFiskeforedlingKjemisk konserveringEnzymatisk hydrolyseKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursarMiljøTeknologi
Hovedfunni
- Store og varierende kvantum av biprodukt eksisterer: hovudfraksjonane er sløyeavfall (hovud, gjellar, lever, slo, rogn, melke), filetavfall (uggebein, rygger med finner, skinn, filetkutt) og flekkeavfall (rygger, avskjær).
- Eksisterande statistikk fangar berre utnytta mengder; totalskildring krev kombinasjon av fangstdata og forholdstall for biprodukt per art og prosess.
- Kjemisk og ernæringsmessig karakterisering var fragmentert før prosjektet; utbyttemålingar og prøvetaking vart starta for å gi pålitelege referansar knytt til produksjonsteknikk.
- Betydande sesong- og geografisk variasjon i råstofftilgang og biproduktmengder (analysar for 1974 og rekeavfall 1976 lagt fram som eksempel).
- Mange potensielle foredlingsvegar er teknisk mogelege: fiskemel, fiskeproteinkonsentrat (FPC), enzymatisk foredling, proteinisolatar, samt ulike konserveringsmetodar.
- Maskinteknologi og prosessutstyr (sløyemaskinar, separatorar, homogenisatorar, utstyr for fiskemelproduksjon) er kritisk for kostnadseffektiv utnytting.
- Finavfall (tapt råstoff) og utslepp frå mellomlagring/transport er ein vesentleg årsak til økonomisk tap og miljøproblem; dokumenterte prøver og bilag analyserer dette vidare.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere nasjonal, koordinert forskingsagenda og forsøksprogram for produktutvikling og foredlingsmetodar med prioriterte prosjekt (t.d. enzymatisk hydrolyse, FPC, proteinisolatar).
- Sette i gang landsdekkande måleprogram for kvantum og kvalitet av biprodukt, med sesong- og sonespesifikk rapportering basert på praktiske utbyttemålingar.
- Støtte forsøksproduksjon og pilotanlegg for nye foredlingsprosessar for å dokumentere økonomi og kvalitet før kommersiell utrulling.
- Fremje investering i maskinteknologi (sløyemaskinar, separatorar, homogenisatorar og utstyr for fiskemel) gjennom lån eller investeringsstøtte til industrien.
- Innføre retningslinjer og evt. forskriftskrav for handtering, mellomlagring og transport av råstoff for å redusere finavfallstap og hygienerisiko.
- Utvikle insentivordningar og marknadsarbeid for nye biproduktbaserte produkt, inkl. høgverdig proteinprodukt for næringsmiddel og dyrefôr.
- Iverksetje tiltak for reinse- og avløpshandtering ved anlegg, kombinert med krav til dokumentasjon av utslepp og gjenvinningsgrad.
Spør NOUgla KI-assistent