Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1982)
NOU 1982: 23 - Utslippsavgifter
Utredninga vurderer bruk av økonomiske avgifter som verkemiddel for å redusere miljøskade frå utslepp til vatn, luft og jord. Ho tek utgangspunkt i eksisterande norske reguleringar og samanheld desse med praksis i andre land og økonomisk teori om avgifts- og kvoteregulering.
Emneord:UtslippsavgifterMiljøskadeMiljøreguleringØkonomiske virkemidlerAvgiftsreguleringKvotereguleringKloakkavgifterSamfunnsøkonomiske konsekvenserKlima, miljø & naturressursarKlimapolitikk & grøn omstillingMiljøØkonomi
Hovedfunni
- Eksisterande verktøy (pålegg/forskrifter) har fleksibilitet og evne til rask reaksjon, men gir ofte ineffektiv ressursbruk.
- Kostnadsfordeling mellom forureinarar og allmenning er ujamn; mange tiltak fører til høge faste kostnader utan tilsvarande miljøgevinst.
- Måleproblem og varierande resipientforhold gjer det vanskeleg å bruke generelle avgifter for visse stoff, særleg fosfor og kvikksølv.
- For stoff med få, store punktkjelder (t.d. enkelte industrielle SO2-kjelder) vil avgifter eller kvoter vere meir eigna enn for mange små kjelder.
- Kommunale kloakkavgifter varierer i utforming og gir ofte svake insentiv for investering i betre rensing.
- Ein kultur med manglande gjennomføring av pålegg og låg oppfølging svekkjer tiltaka si effektivitet.
- Noreg kan læra av andre land og OECD-arbeid; avgifter bør utformast med omsyn til teknologisk utvikling og økonomisk effektivitet.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre avgift som alternativ til enkelte pålegg, der miljømål kan kvantifiserast og målast på ein påliteleg måte.
- Endre kommunale kloakkavgifter slik at avgiftsnivå og struktur gir større insentiv til forureinarreduksjon og dekker kostnader rettferdig.
- Innføre avgifter på overutslipp for å handheve utsleppsgrenser og fange opp manglande etterlevnad.
- Behalde målretta regulering for stoff og situasjonar der resipientvariasjon og måleproblem gjer avgifter uhensiktsmessig (t.d. fosfor, kvikksølv).
- Styrkje forskning og utvikling for tekniske renseløysingar og betre målemetodar som klårgjer kvifor avgifter kan nyttast.
- Forbetre informasjonsoverføring mellom forvaltingsnivå og næring for å auke transparens og effektiv implementering.
- Evaluere og justere mineraloljeavgiften som virkemiddel mot svoveldioksid, med mogleg endring av nivå og målretta unntak.
Spør NOUgla KI-assistent