Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 10 - Ensidige industristeder
Utredninga kartlegg særtrekka ved norske ensidige industristader og dei utfordringane dei skaper for lokal sysselsetjing, busetnad og regional politikk. Ho tar utgangspunkt i at mange stader er svært avhengige av ein eller få hjørnesteinsbedrifter, og at strukturelle endringar i bransjar som fiskeforedling og metallindustri trugar arbeidsgrunnlaget.
Emneord:EnsidigeIndustristederEnsidige industristederHjørnesteinsbedrifterLokal sysselsettingRegional politikkStrukturendringerOmstillingsprosesserDistriktsutviklingKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltningMiljø
Hovedfunni
- Utvalget identifiserer 104 ensidige industristeder; 90 er isolerte og 14 har sentral beliggenheit.
- Om lag 220 000 personar (cirka 5,4 % av folketalet) budde i desse stadene i 1980.
- Geografisk konsentrasjon: vel 40 % av stadene ligg i Nord-Noreg; om lag 3/4 ligg på Vestlandet og i Nord-Noreg.
- Dominerande bransjar er fiskeforedling i Nord-Noreg og metall-/verkstadsindustri på Vestlandet.
- Historisk utvikling: sterk vekst på 1950-talet for stadene som var ensidige sidan 1950, samla befolkningsvekst i 1970-åra, men svakare enn landsgjennomsnittet og med avtaande vekst over tid.
- Rapporten peikar på endra industriøkonomiske føresetnader og strukturelle endringar som grunnleggande årsak til regionale problem med sysselsetjing og tilpasning.
- Utredninga framhevar at offentlege rammebetingelsar og tiltaksapparat påverkar omstillingsmoglegheitene, og at tiltak må vurderast både nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt.
Foreslåtte tiltaki
- Prioritere generelle verkemiddel framfor omfattande særordningar, slik at utvikling blir marknadsretta og rettferdig.
- Stimulere til introduksjon av alternative arbeidsplassar gjennom målretta etableringsstøtte og næringsutviklingstiltak.
- Fremje omlegging av eksisterande produksjon der dette er teknisk og økonomisk mogleg, med støtte til omstilling av kompetanse.
- Planlagd reduksjon i bemanning skal skje med klare omstillingsplanar og sosialt sikkerhetsnett for arbeidstakarar.
- Legge til rette for samanbinding med større regionale arbeidsmarknad gjennom transport- og pendlingsløysingar.
- Staten kan i særlege tilfelle dekke kostnader for å oppretthalde samfunnsmessig standard der folketalsgrunnlaget svikter, men slike tiltak skal vere vel avgrensa.
- Sikre mest mogleg lik handsaming av eksisterande verksemder og nyetableringar, og av store og små selskap, ved utforming av støtte- og reguleringsregime.
Spør NOUgla KI-assistent