Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 23 - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1983
Denne utredninga vurderer grunnlaget for inntektsoppgjeret 1983 ved å analysere disponibel realinntekt, lønns- og prisutvikling, konkurranseevne og konjunktursituasjonen. Ho tek utgangspunkt i nasjonalrekneskapstal, lønnsstatistikk og scenarioberekningar for pris- og sysselsettingskonsekvensar ved ulike lønnsutfall.
Hovedfunni
- Disponibel realinntekt for Norge steig med berre +0,2 % frå 1981 til 1982 etter deflatert nasjonalrekneskap; veksten var 3,2 % frå 1980 til 1981.
- Produksjonsvekst i oljeverksemda gav svakt positive bidrag tidlegare, men frå 1980–82 var bidraget lågare (+0,5 og +0,3 prosentpoeng for 1981 og 1982 i tabellen).
- Produksjonsveksten i øvrige næringar var svakare og bidrog marginalt eller negativt til samla realinntektsvekst i dei siste åra.
- Bytteforholdet (eksport-/importprisar) har vist sterk auke dei siste fire åra og forklarer ein del av inntektsauken som ikkje skuldast produksjonsvekst.
- Underskotet på rente- og stønadsbalansen mot utlandet aukar i løpande kroner og bidrog til eit -0,2 prosentpoeng trekk i realinntekt frå 1981–82 etter korrigering for innanlandsk prisstigning.
- Lønnsstatistikk og lønnskostnader er framheva som sentrale for konkurranseevna; rapporten peikar på risiko for svekka konkurranseevne ved høgare lønnsvekst og endra valutakurs.
- Rapporten legg fram alternative berekningar for pris- og sysselsettingskonsekvensar knytt til ulike lønnsforutsetningar og signaliserer at politikkval vil påverke prisstigning, arbeidstilbod og sysselsetting.
Foreslåtte tiltaki
- Bruke scenarioanalysar (som i kapittel 8) som fast del av forhandlingsgrunnlaget for å synleggjere pris- og sysselsettingskonsekvensar ved ulike lønnsutfall.
- Følgje lønnskostnadsutviklinga tett og vektleggje måttlege lønnsoppgjer for å bevare industrien si konkurranseevne.
- Overvake og analysere bytteforholdet kontinuerleg, og tilpasse prispolitikk/avgiftsregime der bytteforhold gir særlege inntektseffektar.
- Redusere presset på rente- og stønadsbalansen ved å vurdere tiltak som dempar kapitalutgang eller styrker netto kapitalinntekter frå utlandet.
- Sikre oppdaterte og konsistente prisdeflatorar i nasjonalrekneskapet slik at analysar av realinntekt og lønnskostnader byggjer på samanliknbare grunnlag.
- Integrere lønns-, pris- og valutakursanalyse i ei samla konkurranseevnevurdering for industrien og tenestesektoren, inkludert berekningar av direkte og totale lønnskostnader.
- Styre offentleg etterspørsel og prispolitikk for tenesteytingar (ved behov revisjon av pris- og berekningsgrunnlag) for å dempe generell prisvekst og verne sysselsetting.
Spør NOUgla KI-assistent
