Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 28 - Perspektivanalyse for bygg- og anleggsnæringene 1980–2000
Denne utgreiinga analyserer korleis ulike utviklingsbanar i norsk økonomi og samfunn kan påverke bygg- og anleggsnæringane (BA-næringane) fram mot år 2000. Utvalet har ikkje gitt prognosar, men vurderer konsekvensar av alternative økonomiske utviklingsløp (basis, høg og låg) og korleis offentlege rammar, regionale skilnader, teknologisk utvikling, arbeidsmarknad og ressursgrunnlag formar næra si framtid.
Emneord:PerspektivanalyseByggAnleggsnæringeneBygg-Og anleggsnæringeneØkonomisk politikkPlan-Og bygningslovgivningProduktivitetsutviklingArbeidskraftbehovRegional politikkTeknologisk fornyingStatsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsyn
Hovedfunni
- BA-næringane har sterk og direkte avhengigheit av investeringsnivået i økonomien; endringar i totale investeringar gir store svingingar i kapasitet og sysselsetting.
- Særtrekk ved næringa: arbeidsintensiv produksjon, lokal marknadstilknyting, prosjektbasert organisering og stor grad av subleverandørstruktur.
- Produktivitetsveksten i 1970-åra har vore svak samanlikna med andre sektorar; høge byggekostnader og økende lønns- og materialkostnader pressar lønsemd.
- Strukturendringar og teknologisk utvikling skjer gradvis; mange små og mellomstore føretak dominerer, med press mot konsolidering og meir spesialisering.
- Kompetansemangel og rekrutteringsproblem påverkar framtidig kapasitet; mobilitet og aldrande arbeidsstyrke er særlege utfordringar.
- Offentlege styringsverkemiddel (budsjett, finanspolitikk, planregelverk og offentlege innkjøp) har avgjerande effekt på næringas rammevilkår og marknadsvolum.
- Marknadsområda er differensierte: bustadbygging, offentlege bygg, infrastruktur, olje/energi-relaterte anlegg og eksportmarknadane har ulike drivarar og risikoprofilar.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere ei overordna BA-politikk som koordinerer økonomisk styring, planverk og offentlege innkjøpsstrategiar for å jamne konjunktursvingingar.
- Styrke produktivitets- og kvalitetsarbeid gjennom målretta forsking, teknologisk satsing og systematisk bygg- og anleggsforskning.
- Fremje strukturtiltak som stimulerer samordning, større entreprenøraktørar der hensiktsmessig, og betre samarbeid mellom prosjekterande, leverandørar og utførarar.
- Forbetre utdanning, fagopplæring og rekrutteringsinnsats, inkludert etter- og vidareutdanning for å møte kompetansebehov og teknologisk endring.
- Bruke offentlege innkjøp og kontraktsstandardar aktivt for å stimulere kvalitet, effektivitet og konkurranse på like vilkår.
- Tilpasse regelverk og saksbehandling (plan- og bygningsregelverk) for å redusere byråkrati, forkorte saksbehandlingstid og sikre betre planlegging av byggegrunn og infrastruktur.
- Utforme regionale tiltak (fylke/kommune) for å balansere aktivitetsnivå, ivareta areal- og miljøomsyn og sikre tilgang på byggbar grunn og eigna infrastruktur.
Spør NOUgla KI-assistent