Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1983)
NOU 1983: 43 - Kulturminner og vassdragsvern
Denne utgreiinga vurderer kulturminneverdiane i 60 vassdrag som er midlertidig verna fram til 1985. Målet er å dokumentere og prioritere vassdrag ut frå kulturhistoriske verdiar med tanke på mogleg framtidig regulering og kraftutbygging.
Emneord:KulturminnerVassdragsvernKulturhistoriske verdierKraftutbyggingArkeologiske institusjonerSamiske kulturminnerVerneplanRettsvernKultur, medier & fritidKultur, kunst & kulturarvMiljøKultur
Hovedfunni
- midlertidig verna vassdrag er systematisk registrerte og vurderte.
- Feltarbeidet utgjorde om lag 2 800 dagsverk og dekka eit nedbørfelt på ca. 30 000 km².
- Registreringane omfattar automatisk freda fornminne og mellomalderminne, eldre samiske minne (>100 år) og faste kulturminne fram til om lag 1920.
- Vassdraga er inndelte i fire verneklassar: 1 (særleg høg), 2 (høg), 3 (middels) og 4 (låg) verneverdi.
- Ein stor del av vassdraga har kulturhistoriske miljø og landskap som berre kan forståast i heilskap (vegar, ferdselsårer, fangst- og fiskestad, kvern- og sagbruk mm.).
- Regulering og kraftutbygging blir identifisert som forbunde med konkrete skadebildar: fysisk øydelegging av konstruksjonar, flaumendringar som gjer kulturlandskap utilgjengeleg, og tap av kontekst for spredde funn.
- Grunnlagsmaterialet er lovande, men er ikkje tilstrekkeleg juridisk og fagleg grunnlag for konsesjonsavgjersler utan vidare heilskaplege spesialutgreiingar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre krav om faglege granskingar av kulturminne før konsesjonsvedtak for vassdragsreguleringar, med standardiserte metodar og rapporteringskrav.
- Gi fortrinnsbehandling og formelt vern (ikkje berre midlertidig) for vassdrag vurdert i verneklasse 1 og 2.
- Etablere regionalt koordinerte overvåkings- og forvaltingsprogram for kulturmiljø i vassdragsområda, leia av kulturminneinstitusjonar.
- Sikre langsiktig finansiering til supplerande arkeologiske og etnografiske undersøkingar der registreringane er mangelfulle.
- Inkludere samiske institusjonar og lokal kunnskap i vurderingar og forvalting, særleg der samiske minner er representerte.
- Utarbeide retningsliner for vurdering av påverknad frå regulering på kulturlandskap og heilskapsverdiar som legg vekt på kulturhistorisk kontekst.
- Fastsetje krav om dokumentasjon, avmerking og eventuelt fysisk sikring av kulturminne før arbeider som endrar vassdragsmiljø vert gjennomførte.
Spør NOUgla KI-assistent