Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1984)
NOU 1984: 6 - Personbilpolitikk
NOUen tek for seg eigarskap og bruk av personbil i Noreg, deira økonomiske og samfunnsmessige verknader, samt trafikktryggleik og miljøproblem. Utvalet byggjer på statistikk og prognosar for å vurdere kven som har bil, kva bilane blir brukte til, og korleis utviklinga kan koma til å verte fram mot år 2000.
Emneord:PersonbilpolitikkTrafikksikkerhetMiljøproblemerLuftforurensningStøyforurensningBilbrukVegnettTransportøkonomiKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltningMiljøØkonomi
Hovedfunni
- % av landets 1,5 mill. hushald disponerer bil; 15 % har meir enn ein bil og 35 % har ingen bil.
- Bilhald varierer sterkt med familiestatus, alder, bustadtype og inntekt; familiar med born prioriterer bil høgt (93 % ved god økonomi).
- Frå 1970-talet auka køyremønsteret mest for daglege føremål (skule, barnehage, butikkar) og desse utgjer 46 % av køyredistanse for person-/varebilar i 1980.
- Prognose (gitt 2 % BNP-vekst og uendra avgifter): personbilbestanden aukar 31 %, og hushald med meir enn éin bil stig frå 15 % til 27 % innan 1993.
- Trafikkulykker minka i 1970-åra trass i trafikkauking, men dødstalet steig att til om lag 400 dei siste åra; totale ulykkeskostnader var om lag 3,3 mrd. kroner i 1982.
- Om lag 20 % av bybefolkninga er plaga av vegtrafikkstøy; kring 500 000 personar langs offentleg vegnett utsetjast for over 60 dBA.
- Personbilkostnadane for eit gjennomsnittshushald var om lag 17 850 kroner i 1982 (inkl. drift og kapitalkostnad, basert på 12 500 km/år), og bilutgifter utgjer ein vesentleg del av privat forbruk (på nivå med matvarer).
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje trafikksikkerheitsinnsatsen målretta for å motverke auka ulykker ved trafikkvekst, til dømes ved meir tiltak på veg, fartsgrense og informasjon.
- Innføre og leggje til rette for lokale avgiftssystem og finansiering av veganlegg for å gje kommunar moglegheit til å finansiere lokale tiltak.
- Auke tiltak mot vegtrafikkstøy gjennom støyskjerming, lokal planlegging og krav til vegutforming og fart.
- Skjerpe og halde fram med avgass- og utslippskrav samt støtte teknologisk utvikling som reduserer forureining frå enkeltkøyretøy.
- Vurdere reguleringar av bilbransjen og konkurranseforhold for å påverke prisnivå og kostnader ved sal, reparasjon og drivstoff.
- Reformere skatte- og avgiftssida for å synleggjere eksterne kostnader og jamne mot insentiv som reduserer unødvendig bilbruk (t.d. skilting, parkeringspolitikk, avgiftsstruktur).
- Leggje større vekt på plan- og arealpolitikk som motverkar spreiing og reduserer bilavhengigheita, mellom anna ved styrka kollektivtilbod i by- og forstadsområde.
Spør NOUgla KI-assistent