NOU 1985: 13 - Forenklinger i bygningsloven mv - III

Utgreiinga tek sikte på å gjere byggesaksbehandlinga enklare, meir samordna og meir effektiv utan å svekke sikkerheit og miljøvern. Ho kjem som ein praktisk reaksjon på eit stort og fragmentert regelverk som fører til uklare rollefordelingar, lang saksbehandlingstid og krevjande kontakt mellom kommunale bygningsmyndigheiter og ei rekkje faginstansar.

Hovedfunni

  • Regelverket for byggesaker er fragmentert og uklart, og skaper gjentekne koordineringsproblem mellom bygningsmyndigheiter og andre faginstansar.
  • Manglande og utydelege ansvarskriteria for ansvarshavande og offentleg byggekontroll føre til variasjon i praksis og risiko for svakare kontroll.
  • Saksbehandlinga er ofte langvarig fordi andre sektorstyresmakter manglar krav om tidsfristar eller samordning med bygningsrådet.
  • Det eksisterande systemet manglar ein heilskapleg modell for samordna handsaming av arealplan og byggesak; dette medfører dobbeltarbeid og utydeleg avklaring av arealbruk.
  • Kommunal bygningsadministrasjon har mellomsituasjon med varierande kompetanse og ressursgrunnlag, noko som hemmer effektiv handsaming og kontroll.
  • Praktiske sviktpunkt omfattar manglande standardisering av vedtaksskjema, rettleiingar og mangelfull bruk av elektronisk saksbehandling (EDB) som hindrar produktivitetsgevinstar.
  • Fylkesnivået og sentrale faginstansar har ein viktig, men ikkje tydeleg nok rolle i konfliktløysing og samordning ved tverrsektorielle spørsmål.

Foreslåtte tiltaki

  • Klargjere og endre lov- og forskriftsbestemmelsar om ansvarshavande og offentleg byggekontroll for å presisere ansvar og oppgåver.
  • Innføre forskrift og regelverk som gir bygningsrådet høve til å setje tidsfristar for andre myndigheiter si saksbehandling (§95 nr.2-utviding).
  • Implementere Planmodellen som hovudmodell for samordning mellom arealplan og byggesak, alternativt gi moglegheit for delegasjonsmodell ved lokale tilpassingar.
  • Standardisere saksbehandlingsprosessar, malar og rettleiingar for kommunane for å redusere variasjon i praksis og auke forutsigbarheit.
  • Styrkje fylkesnivået si rolle som rettleiande instans og konfliktløysar, med klårare rutinar for handsaming av tverrfaglege spørsmål.
  • Fremje bruk av elektronisk saksbehandling (EDB) og sentrale registre for å auke produktivitet, sporbarheit og redusere handsamingstid.
  • Etablere kontinuerleg program for byggesaksforenkling med måleindikatorar, opplæring av kommunal administrasjon og overvaking av effekten av gjennomførte tiltak.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 3
Levert Til & DatoPublisert 1985Mottakar: Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)