Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1987)
NOU 1987: 8 - Masseundersøkelse for kreft i livmorhalsen
Utredninga tar utgangspunkt i at livmorhalskreft har vore ein viktig folkehelseutfordring i Noreg, med om lag 400 nye tilfelle årleg på 1980-talet, samstundes som det allereie blir tekne om lag 500 000 cytologiske prøvar kvart år.
Emneord:MasseundersøkelseKreftLivmorhalsenLivmorhalskreftScreeningprogramCytologisk prøvetakingFolkehelseEpidemiologiPersonvernPrimærhelsetenesteHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Hovedfunni
- Noreg hadde rundt 400 tilfelle av cancer cervicis per år på 1980-talet, tilsvarande ca. 6 % av alle krefttilfelle hos kvinner.
- Om lag 500 000 cytologiske prøvar blir tatt årleg i Noreg, men praksis er ustrukturert og utan oversikt over dekning.
- Epidemiologisk utvikling skil seg frå andre nordiske land: gradvis auking fram til midt på 1970-talet, deretter stabilisert aldersjustert rate.
- Fagmiljøet vurderer laboratoriekapasiteten som i hovudsak tilfredsstillande, men manglande standardisert registrering og kvalitetssikring svekkjer effekten.
- Internasjonale (særlig nordiske) erfaringar tyder på at organiserte screeningprogram med invitasjon og oppfølging gir best effekt.
- Det finst juridiske og personvernutfordringar ved innhenting av namn/adresser, personregister og utsending av innkallingar som må handsamast ved lov/konseksjon.
- Ustrukturert screening fører til misforhold i ressursbruk og manglande kontroll av grupper med spesiell risiko (t.d. kvinner på p-piller eller tidlegare behandla).
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit nasjonalt, organisert screeningprogram med ein sentral registreringsenhet som administrerer innkalling og oversikt.
- Innføre standardiserte aldersgrupper og prøvetakingsintervall (forslag i rapporten) med særskilde retningslinjer for gravide, prevensjonssøkande og tidlegare behandla.
- Pålegg om felles cytologisk remisse og nasjonale rutinar for prøveregistrering og kvalitetskontroll ved laboratorier.
- Klare prosedyrar for oppfølging av avvikande prøvar og eit handlingsprogram for behandling av forstadier og invasiv sjukdom.
- Informasjons- og opplæringsprogram retta både mot kvinner og helsepersonell for å auke oppslutnad og rett praksis.
- Lovmessige og administrative tiltak for å sikre personvern: konsesjon for personregister, reglar om taushetsplikt og kontroll med utlevering av opplysningar.
- Budsjett- og finansieringsmodell der kostnader for programmet føres gjennom Folketrygden, eventuelt kombinert med avgrensa eigenbetaling og førebels kapasitetsvurdering.
Spør NOUgla KI-assistent
