Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1989)
NOU 1989: 8 - Bioteknologi og patentering
Denne delutgreiinga vurderer om og korleis bioteknologiske oppfinningar — særleg genmateriale og genmodifiserte, formeringsdyktige organismar — bør kunne patenterast. Ho forklarar faglege omgrep og teknikkar innan tradisjonell bioteknologi og moderne genteknologi, og peikar på biologiske eksempel som mikroorganismar som «synthesefabrikkar», produksjon av insulin ved rekombinant DNA, og monoklonale antistoff. d.
Emneord:BioteknologiPatenteringGenteknologiGenmodifiserte organismerPatentvernPatenteringsvilkårInnovasjonMiljø-Og sikkerhetsreglerNæring, energi & distriktNæringsutvikling, innovasjon & landbrukNæringsutvikling & innovasjonMiljø
Hovedfunni
- Patentsystemet gjeld i prinsippet for bioteknologiske oppfinningar når vilkåra nyheit, oppfinnarhøgde, reproduserbarheit og industriell anvendbarheit er oppfylte.
- Spesielle problem oppstår ved produktpatent på levande, forplantingsdyktige organismar — særleg om patentrekk skal gjelde avkom og naturlege tilsvarande former.
- Genpatent reiser tvil om eit patent kan eller bør omfatte same eller liknande gen som finst i naturen.
- Prosess- og anvendelsespatentar krev tolking når biologiske prosessar og bruksområde overlappar med naturlege fenomen eller tradisjonelle metodar.
- Offentleggjering av patentsøknader gir tilgang til fagleg informasjon, men skaper samstundes kommersielle interessekonfliktar.
- Eksisterande norsk regelverk krev presisering for å handtere bioteknologiske særegenheiter, særleg med tanke på avgrensing av patentomfang og vernetid (opptil 20 år).
- Internasjonalt arbeid (WIPO, EF) påverkar norske vurderingar og understrekar behov for harmonisering og oppfølging i nasjonal lovgiving.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere i lov at naturleg forekommande gen og organismer ikkje kan patenterast, medan nykonstruerte eller klart manipulerte biologiske produkt kan vere patenterbare under strenge vilkår.
- Innføre eksplisitte reglar som avgrensar patentomfanget for forplantingsdyktige organismar, og som særskilt tek stilling til om avkom omfattast.
- Krav om depositum og teknisk openheit i patentsøknader innan genteknologi for å sikre reproduserbarheit og fagleg etterprøving.
- Kopla patentrettar til etterleving av miljø- og biosikkerheitsreglar: patenthavar kan ikkje utnytte oppfinninga i strid med annan lovgiving.
- Etablere nasjonalt fagleg vurderingsorgan for biopatent som gir rådgiving og alvorleghandsaming, og som samordnar med internasjonale føringar.
- Utarbeide reglar for tvangslisensiering eller særleg vedtakspraksis ved samfunnsnyttige medisinske eller mattryggleiksbehov.
- Aktivt følgje og harmonisere nasjonal rett med internasjonale initiativ (WIPO/EF) og forberede lovendringar når internasjonale konvensjonar og direktiv krev det.
Spør NOUgla KI-assistent