Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1990)
NOU 1990: 24 - Fiskeindustriens organisering og rammevilkår
Denne delutredninga tek for seg organisasjonsspørsmål i norsk fiskeindustri og relaterte rammevilkår i ei tid med rask omstilling. Ho peikar på at både råstofftilgang og marknadsforhold har endra seg markant, noko som krev at organisasjonar og reguleringar blir meir fleksible og målretta.
Emneord:FiskeindustriensOrganiseringRammevilkårFiskeindustrienRåstofftilgangMarkedsføringEksportreguleringerKonkurranseevneFiskeriforvaltningKlima, miljø & naturressursarHav, vassdrag & marine ressursarSamfunn
Hovedfunni
- Salgsstrukturen i førstehandsomsetninga har vore under rask rasjonalisering, med reduksjon i tal på salgsledd frå tidlegare nivå.
- Råstoffsituasjonen er kraftig endra: i delar av Norges Råfisklag sitt distrikt er forventa råstoffkvantum nede i 40–50 % av tidlegare normale nivå.
- Marknadene har endra seg ved at norske produkt møter auka konkurranse frå andre land som fangstar torskefiskearter.
- Det har vore aukande eksport av fersk trålfanga fisk til vidareforedling i mottakarlanda, noko som påverkar norsk foredlingsindustri.
- Politiske endringar internasjonalt (særleg i Aust-Europa) kan få stor verknad på framtidig eksport og marknadsadgang.
- Ombordproduksjon er eit sentralt spørsmål med potensielle moglegheiter og truslar for landbasert industri og ressursforvaltning.
- Eksisterande verkemiddel, inkludert reguleringsfond, er tett knytt til organisasjonsstrukturane og treng koordinering ved reformar.
Foreslåtte tiltaki
- Utvikle alternative organisasjonsmodellar for bransjen som fremjar samordning mellom fangst, produksjon og marknadsføring.
- Revidere og samordne fiskeeksportlovgjevinga med mål om å auke fleksibilitet og marknadsorientering.
- Tiltak for å stimulere nyskaping i produktutvikling og auka utnytting av nye fiskeslag.
- Vurdere reguleringar for ombordproduksjon som balanserer fordelar for kostnadseffektivitet mot verknader for landbasert sysselsetjing.
- Justere eller målrette statlege verkemiddel og fond (t.d. konjunkturreguleringsfond) for å støtte omstilling og stabilisering i periodar med råstoffsvikt.
- Fremje samarbeid og større, meir slagkraftige marknads- og eksporteiningar for å betre konkurranseevne internasjonalt.
- Legge til rette for betre informasjon og planleggingskapasitet i den enkelte bedrift for å oppnå meir stabil og lønsam drift.
Spør NOUgla KI-assistent