NOU 1991: 5 - Modernisering av den statlige eiendomsforvaltning

Utredninga tek føre seg problemet med at mange statlege interne tenester i dag framstår som «gratis», noko som svekkjer økonomisk ansvarleggjering og fører til utydeleg ressursprioritering hos brukaretatane. Ho byggjer vidare på tidlegare reformforslag og vurderer særleg rolla til Statens bygge- og eigedomsdirektorat (SBED) som eigar og leigar av statlege bygg.

Hovedfunni

  • Mange statlege interne tenester blir i praksis gjeve «gratis», noko som fører til manglande etterspørselsstyring og utydeleg ressursbruk.
  • SBED er hovudforvaltar i sivil sektor for anskaffing, forvaltning og bygningsprosjekt, men rolla varierer og overlappar med andre store forvaltarar.
  • Dagens ordning avheng av departementstilførsel og sikrar kontroll, men manglar insentiv for kostnadseffektivitet og brukarorientering.
  • Forskjellar i bygningskategori: kontor og bustadar er fleksible og eigna for marknadsrelatert brukerbetaling, medan spesialbygg har avgrensa effekt av slik ordning.
  • Geografisk beliggenheit påverkar kor effektivt brukarbetaling vil vere som styringsmiddel.
  • Nettobudsjettering av SBED og inntektsføring av husleige kan gjere vedlikehald og overskotskrav synleg og styrbart sentralt.
  • Risiko for kostnadsvekst, auka administrasjon og mogleg oppblåsing av statsbudsjettet ved innføring av husleigesystem blir tydelig påpeikt.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre brukarbetaling: husleige skal dekkast av institusjonane sine driftsbudsjett og inntektsførast hos SBED.
  • Nettobudsjettere SBED og styre verksemda gjennom krav til overskot som fastset vedlikehaldsnivå.
  • Utarbeide enkle prinsipp for leiefastsetjing som reflekterer eigedoms- og marknadsegenskapar.
  • Leggje til rette for brukarfriheit ved val av lokale og leverandør, inklusive vurdering av fritt leverandørval mellom SBED og private for tenester.
  • Klare reglar for kva ytingar som skal vere eigaransvar (ytre teknisk vedlikehald) og kva som er brukaransvar (innvendig vedlikehald, inventar, service).
  • Avgrense ordninga etter type bygg og geografi: fleksible objekt bør omfattast, medan spesialbygg vurderast særskilt.
  • Vurdere administrative og budsjettmekaniske tiltak for å hindre kostnadsauke og oppblåsing av statsbudsjetts inntekts- og utgiftsside.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Generer eit dialogsammendrag mellom to analytikarar
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 1 • Sitert av 3
Levert Til & DatoPublisert 1991Mottakar: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Landingsside hjå NB.no Last ned PDF (NB.no)