Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1991)
NOU 1991: 9 - Deponi for norsk lav- og middelaktivt atomavfall
Utredninga handlar om korleis Noreg kan handtere og sluttlagre låg- og middelsaktivt radioaktivt avfall på ein forsvarleg og varig måte. Ho byggjer på prinsippet om at avfall skal samlast, handsamast og deponerast teknisk forsvarleg slik at framtidige generasjonar ikkje blir utsette for høgare stråledoser enn dei som skapte avfallet.
Emneord:DeponiMiddelaktivtAtomavfallRadioaktivt avfallSluttlagringStråledoserBerghallerAvfallshåndteringMiljøsikkerhetKlima, miljø & naturressursarForureining & sirkulærøkonomiMiljø
Hovedfunni
- Låg- og middelsaktivt radioaktivt avfall i Noreg oppstår hovudsakleg frå IFE (Kjeller og Halden), medisinsk verksemd, industri og oljeverksemd.
- Per rapporten ligg omkring 1 500 tønnar i lager på Kjeller i dag, i tillegg til ca. 1 000 tønnar som er gravd ned på IFE-området.
- Totalt anslått avfallsmengde fram til 2010 er om lag 5 000 tønnar tilsvarande noko over 1 000 m3.
- Gjennomsnittleg aktivitet per tønne er om lag 4 GBq, som gir ein totalaktivitet på ca. 20 000 GBq ved 2010 dersom samansetninga ikkje endrar seg (tritium ikkje inkludert).
- Tritium i sjølvlysande skilt og liknande er estimert til 100 000–200 000 GBq innan 2010, og dominerer aktivitetsbiletet dersom han vert teken med.
- Aktivitetfordeling: Halden bidrar med om lag 30 % av volum men ca. 60 % av aktivitet (utan tritium); industrien gir kring 80 % av totalaktiviteten når tritium er med.
- Nedbolt vurdering av risiko: etter 100 år vil attverande aktivitet vere låge absolutte verdiar (om lag 500 GBq tritium og ~1 000 GBq andre isotopar), og ei fullstendig frigjering då ville gje neglisjerbare dosar samanlikna med naturleg bakgrunn.
Foreslåtte tiltaki
- Etablering av eit permanent nasjonalt deponi i berg med val mellom konkret vurderte lokalitetar (bl.a. Geitryggen, Kløvfjell, Killingdal, Folldal/Hjerkinn) eller spesialbygde berghallar.
- Innføre tekniske krav til forpakning og stabilisering: væskehaldige avfall skal stivnast (inndamping/innstøping i betong) og deponerast i 210 l ståltønner eller tilsvarande bundne formater.
- Fastsetje øvre krav til kva avfallstypar og kor mykje aktivitet som kan mottakast, basert på krav til emballering og deponivolum framfor absolutte aktivitetstak per isotop.
- Utforme tekniske barrierar, transportløsningar og overvakingssystem for deponiet med krav til langtidsovervaking og sikring mot utilsikta utslepp.
- Definere driftsselskap og driftsorganisering med ansvar for mottak, behandling, prosessering, dokumentasjon og økonomisk ansvar for langtidsforvaltning.
- Gjennomføre økonomisk og administrativ planlegging, inkl. kostnadskalkyle og finansieringsordning for bygging, drift og ettervern av deponiet.
- Regulere alternativ bruk, inkludert at eksport til utanlandske anlegg berre kan vere vurdert som supplement, medan hovudløysinga skal vera nasjonal og underlagt norske sikkerheitskrav.
Spør NOUgla KI-assistent
