Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1994)
NOU 1994: 17 - Til informasjonens pris
Utgreiinga tek for seg utfordringar og avvegingar knytte til prising av offentleg informasjon i eit samfunn i rask teknologisk endring. Ho peikar på at offentleg informasjon har ei særstilling som fellesskapets ressurs, samtidig som teknologisk utvikling — særleg elektroniske databasar og distribusjon — opnar for nye kommersielle moglegheiter og kostnadsmodellar.
Emneord:InformasjonensPrisOffentlig informasjonPrising av informasjonTeknologisk utviklingElektroniske databaserÅndsverkKatalogvernPrispolitikkInnsynsprinsippetFinans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Hovedfunni
- Offentleg informasjon er å forstå som fellesskapets ressurs, og etatar forvaltar lagra informasjon på vegner av allmugen.
- Teknologiutviklinga (databasar og elektronisk distribusjon) endrar kostnadsbiletet: faste driftskostnadar veks, medan trykk- og distribusjonskostnadar minkar.
- Elektronisk formidling gjer det både praktisk mogleg og økonomisk freistande å prise tilgang, også til informasjon som tidlegare var gratis tilgjengeleg.
- Dagens prising er tilfeldig og sektorstyrt; manglande samla statleg politikk fører til ulik praksis mellom etatar.
- Rettstilhøva (åndsverklova og katalogvern) aukar potensialet for kommersiell utnytting av register og databasar, sjølv om rådata i seg sjølv ofte er ubeskytta.
- Endra distribusjon kan flytte behovet for veiledning frå sentrale einingar til lokale aktørar, noko som krev lokal kompetanse og ressursar.
- Press på offentlege budsjetter og krav om eigeninnteneste aukar presset for å vurdere prising på nye område der det tidlegare var uaktuelt.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide ein nasjonal, overordna prispolitikk for offentleg informasjon som fastset prinsipielle vegar å gå ved prising og tilgjengelegheit.
- Klargjere rettslege rammer for kommersiell bruk av offentlege databasar, herunder reglar for katalogvern og rein bruk av rådata.
- Innføre retningslinjer som sikrar at grunnleggande demokratisk tilgjengeleg informasjon ikkje blir utilgjengeleggjort ved overgang til elektroniske system.
- Kreve at digital distribusjon vert følgd av lokal veiledningskompetanse der brukarbehovet tilseier det, for å oppretthalde reell tilgang.
- Styrke analyse og forsking på brukaråtferd og samfunnsøkonomiske verknader av prising for å gi betre grunnlag for avgjerder.
- Legge til rette for differensiert prising der kommersielle tilbydarar kan avgrense betaling for verdiskapande tilleggstenester, medan basisdata held fram som lågterskeltilbod.
- Etablere koordinering på tvers av sektorar (statleg eller politisk nivå) for å unngå fragmentert praksis og sikre samsvar med offentlege mål og budsjettomsyn.
Spør NOUgla KI-assistent