Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1994)
NOU 1994: 9 - Om sikkerhet og forhold som har betydning for norsk hurtigbåtnæring
Utgreiinga kartlegg sikkerheitsutfordringar og rammevilkår knytte til auka bruk av hurtiggåande fartøy til passasjer- og godstransport. Ho tek utgangspunkt i ei rekkje ulykker og teknisk utvikling, og kombinerer juridisk gjennomgang, tekniske evalueringar og operasjonelle vurderingar.
Emneord:SikkerhetHurtigbåtnæringSikkerhet i sjøtrafikkenHurtiggående fartøyPassasjertransportInternasjonale koderBemanningNavigasjonskartDriftssikkerhetTransport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransportSamfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Regelverket er fragmentert og uoversiktleg for hurtiggåande fartøy, sjølv om det i hovudsak fungerer tilfredsstillande frå eit sikkerheitssyn.
- Norsk ulykkesstatistikk for hurtigbåtar er relativt god, men enkelte alvorlege hendingar (t.d. Sea Cat) synte behov for forbetringar i operasjon og opplæring.
- Teknisk utvikling har prioritert fart, storleik og design som har auka kostnader utan garanti for auka inntekter.
- Driftssikkerheita kan betrast ved å overføre meir kontrollansvar til rederia gjennom systematisk tilstandskontroll av skrog og driftssystem.
- Bemannings- og vaktsystem kan effektiviserast ved å innføre kombinertoffiserar med både navigasjons- og maskinkompetanse og utvida periodar mellom maskintilsyn (maks 12 timar).
- Manglande oppmålte elektroniske sjøkart i hovudleder og innsegl representerer ein risiko; ferdigstilling innan ein definert tidsplan er naudsynt.
- Miljøutslepp frå hurtigbåtar er undersøkt, og utvalet peikar på behov for retningsliner samanlikna med andre transportmiddel og for å redusere påverknaden.
Foreslåtte tiltaki
- Utarbeide eige, samordna forskriftssett for hurtiggåande fartøy for å gjere regelverket meir brukervennleg.
- Implementere nye internasjonale hurtigbåtkoder utan generell tilbakeverknad, med selektiv anvending der naudsynt.
- Auke rederia sitt ansvar gjennom obligatoriske reders driftssystem for fartøy med sertifikat for 12+ passasjerar.
- Innføre tilstandskontrollprogram for skrog og la rederi overta meir kontroll i driftsfasen, med oppfølging frå myndigheitene.
- Leggje til rette for kombinertoffiserar (navigatør + maskinist) og endre opplæringskrav med felles retreningsprogram og obligatorisk beredskapsopplæring for underordna mannskap.
- Finansiere og prioritere hurtig utbygging av elektroniske sjøkart i hovudleier og viktige hamneinnseglingar innan ein definert frist (mål om ferdigstilling før 1997 i utgreiinga).
- Fremme ordning mellom Sjøfartsdirektoratet og klasseselskap om å bygge klasseselskap si kontroll på statsbesiktelsar for å unngå dobbelkontroll og redusere kostnadar.
Spør NOUgla KI-assistent