Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 17 - Om organisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet
Utredinga drøftar behovet for særskild lovgjeving ved organisering av kommunal, fylkeskommunal og interkommunal verksemd, særleg der verksemda har eit forretningsmessig preg. Ho tek utgangspunkt i at dagens kommunelov, særlov og alminnelege selskapsreglar ikkje alltid gir ei tilfredsstillande avgrensing mellom politisk styring og forretningsmessig sjølvstende.
Emneord:OrganiseringKommunalFylkeskommunalVirksomhetKommunal virksomhetFylkeskommunal virksomhetInterkommunalt samarbeidKommunelovSelskapsrettOffentlig styringStatsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati
Hovedfunni
- Det finst manglande rettslege avgrensingar mellom offentleg myndigheitsutøving og verksemd som kan leggast i privatrettslege former, noko som skaper usikkerheit om kva som kan selskapsorganiserast.
- Praktisk erfaring viser at kommunal bedrift etter kommunelova gir betre politisk styring enn aksjeselskapsforma, men kan vere meir tungrodd administrativt.
- Aksjeselskapsforma kan føre til fagleg og økonomisk sjølvstende som svekkjer kommunal politisk kontroll, særleg ved deltakarskap med private partar.
- Openheits- og saksbehandlingsrettar (offentlegheitslova, forvaltningslova) er i dag delvis avgrensa for verksemd organisert privat/rettsleg, noko som kan redusere demokratisk kontroll.
- Det finst juridiske og praktiske utfordringar knytt til arbeidsgjevarforhold, tilsetteinnflytelse og inhabilitet ved kommunal deltaking i selskapsstyrer.
- Rekneskapsføring, krav til revisjon og rapportering er ujamnt regulert mellom ulike organisasjonsformer og svekkjer oversikt over samla kommunal ressursbruk.
- Spørsmål om statleg kontroll, krav om godkjenning ved etablering av visse selskapsformer og reglar for lån/garantier er særleg aktuelle for å handsame risiko.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ein samla kommunal selskapslov eller særreglar som klargjer kva type verksemd som kan selskapsorganiserast og med kva form.
- Fastsetje kriterium for når statleg godkjenning eller konsesjon skal krevjast ved etablering av visse selskapsformer eller ved vesentlege disposisjonar (t.d. lån og garantiar).
- Kreve at delar av forvaltningslova og offentlegheitslova kjem til anvendelse for kommunal verksemd i privatrettsleg form der innbyggarrettar og demokratisk kontroll blir vesentleg påverka.
- Klargjere reglar om styringsorgan, styresamansetjing og politisk representasjon/inhabilitet for å sikre politisk styring samstundes som driftseffektivitet vert ivaretatt.
- Fastsetje reglar om arbeidsgjevarstatus, tilsetteinnverknad og rettar ved overføring av verksemd til andre organisasjonsformer.
- Innføre homogeniserte rekneskapsprinsipp og krav om samla rapportering slik at kommunens totale ressursbruk er oversiktleg; etablere krav til revisjon (kommunerevisjon eller uavhengig revisor etter type verksemd).
- Vurdere særreglar om insolvens og gjeldsforhandling for kommunale selskaper for å handtere risiko og beskytte kommunale interesser.
Spør NOUgla KI-assistent