Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 31 - Beredskapslovgivningen i lys av endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser
Utgreiinga vurderer om Noregs beredskapslovgiving – særskilde lover og førebuingar som kan settast i verk ved krig, fare for krig eller andre militære kriser – framleis er tenleg etter endra forsvars- og sikkerheitspolitiske rammevilkår.
Emneord:BeredskapslovgivningenEndredeForsvarsSikkerhetspolitiskeRammebetingelserBeredskapslovgivningTotalforsvarSikkerhetspolitikkKrisehåndteringFullmaktsloverJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskap
Hovedfunni
- Beredskapslovgivinga definert som vedtatt/førebu regelverk som vert sett i kraft ved krig, krigsfare, truga sjølvstende eller annan militær krise.
- Totalforsvarskonseptet krev omfattande bruk av sivile ressursar gjennom rekvisisjonar og avtalar for å støtte militære operasjonar.
- Geopolitiske endringar har redusert kortsiktig sannsyn for regulær invasjon, men skapt fleire regionale konfliktar og større uvisse i nabolaget.
- NATO si strategiske omstilling mot krisehandtering og norsk deltaking i internasjonale operasjonar påverkar behov og tidspunkt for mobilisering.
- Lovverket frå rundt 1950 inneheld fleksible, skjønnsmessige iverksettingsvilkår (t.d. «krig truer», «rikets sikkerhet i fare») som gir politiske styresmakter vidt handlingsrom.
- Stortingsvedtak førte til at kapitlar om forræderidomstolar og dødsstraff ikkje vart lagde i kraft, men krav om førebuingar innan desse områda ligg framleis i bakgrunnen.
- Behovet for å avgrense inngrep i fridom og rettstryggleik (t.d. forvaring utan ordinær strafferett) peikar på at unntak bør vere snevre og byggje på fullmakter og nødrettsprinsipp.
Foreslåtte tiltaki
- Framleis satsing på særskilde beredskapslover framfor å basere krisehandsaming på ulovfesta nødrett.
- Oppretthalde fullmaktsbestemmelsar som gir regjeringa skjønnsmessig handlingsrom, samstundes med klarare konstitusjonelle rammer og kontrollmekanismar.
- Revidere og klargjere iverksettingsvilkåra (språk og rettleiarar) for å redusere tolkingstvil utan å fjerne nødvendig fleksibilitet.
- Gå gjennom strafferett og reglar om forvaring for å avklare moglegheit for å straffe krigsførebuande handlingar og sikre lovheimel ved varetekt i ekstraordinære situasjonar.
- Unngå å førebu særdomstolar eller dødsstraff; sikre samsvar med internasjonale menneskerettsforpliktelsar.
- Leggje til rette for avtalar med private og offentlege aktørar og utanlandske samarbeidspartnarar for å sikre rask tilgang til sivile ressursar ved mobilisering.
- Styrkje opne debattar, førebuelsar og informasjonsplikt slik at beredskapslovgiving og prinsipp for krisehandsaming er kjend og demokratisk forankra.
Spør NOUgla KI-assistent