Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 9 - Identitet og dialog
Utgreiinga tek utgangspunkt i at skulen skal gje alle elevar innsikt i kristen tradisjon samstundes som ho skal auke kunnskap om andre religionar og livssyn, og styrkje evna til dialog. Rapporten peikar på endra samfunnsforhold med meir religiøst mangfald og krevjer at fagtilbodet i grunnskule og vidaregåande må reflektere dette.
Emneord:IdentitetDialogReligionsundervisningLivssynsdialogKristen tradisjonFlerreligiøst samfunnLæreplanutviklingLærerkompetanseFritaksordningerEtikk og filosofiKunnskap, utdanning & forskningBarnehage, oppvekst & grunnskole
Hovedfunni
- Fagstrukturen i grunnskulen per 1995 deler kristendomskunnskap frå undervisning om andre religionar, noko som ikkje i tilstrekkeleg grad møter eit aukande religiøst og kulturelt mangfald.
- Dagens timetall og organisering er vurdert som utilstrekkeleg for å kombinere kristendom, andre religionar, filosofi og etikk med ønskja progresjon.
- Many elevar og føresette kan oppleve delar av dagens undervisning som problematiske, noko som gir bruk av fritaksordningar.
- Lærestoff om andre religionar blir i dag spreidd på fag som samfunnsfag og o-fag, utan heilskapleg fagleg forankring i kristendomsfeltet.
- Vidaregåande opplæring har variable tilbod; religion er ikkje obligatorisk på alle studieretningar og fritak finst, noko som gir ujamn dekning.
- Lærarkompetansen innan kristendomskunnskap og livssyn blir karakterisert som utilfredsstillande og for snever (tilrådd minst fem vekttal, men behov for meir).
- Praktisk handtering av fritak og lærarroller i skular med kristen formålsparagraf skaper rettslege og pedagogiske utfordringar, særleg knytt til kven som kan reservere seg frå undervisning.
Foreslåtte tiltaki
- Utforme eit utvida, ope og inkluderande kristendomsfag i grunnskulen som grunnlag for alle elevar, med integrert stoff om andre religionar og meir filosofi/etikk.
- Auke timetalet for det utvida kristendomsfaget for å sikre nødvendig fagleg breidde og progresjon på mellom- og ungdomstrinnet.
- Gje føresette utan medlemskap i Den norske kyrkja rett til å krevje fritak frå delar av undervisninga, samstundes som det stillast krav til kva fritatte elevar likevel skal lære.
- Oppheve fritaksbestemmelsen for religion i vidaregåande opplæring og gjere religion til eit felles allmenfag tilpassa alle studieretningar.
- Utarbeide eitt eige religionsfag for helse- og sosialfag med vekt på livssyns konsekvensar for helse, omsorg og relasjonar.
- Styrkje lærarkompetansen gjennom å oppheve fritak i allmennlærerutdanninga, revidere læreplanar og tilrettelegge for meir vidare- og etterutdanning (mål om 10–20 vekttal ved fagleg fordjuping).
- Fjerne retten for lærarar i skular med kristen formålsparagraf til å krevje fritak frå å undervise i kristendom, og vurdere endring i grunnskolelova § 18 nr. 3.
Spør NOUgla KI-assistent