NOU 1999: 21 - Lov om miljøvern på Svalbard

Utgreiinga legg fram eit heilskapleg lovforslag (svalbardmiljøloven) med mål om å oppretthalde eit tilnærma urørt miljø på Svalbard, både for villmark, landskap, flora, fauna og kulturminne, samtidig som det opnar for miljøriktig busetting, forsking og næringsverksemd innan desse rammene. ) og fastset miljøvernmyndeinetter ei hierarkisk modell (Kongen, departement, direktorat, sysselmannen).

Hovedfunni

  • Lovens overordna mål er å oppretthalde eit tilnærma uberørt miljø på Svalbard for villmark, landskap, flora, fauna og kulturminne.
  • Lovens geografiske virkeområde omfattar Svalbards landareal og sjøområde ut til territorialgrensa.
  • Definisjonar som forureining, avfall, motorisert ferdsel, flora/fauna og kulturminne er presist avgrensa for å gi klår heimel for regulering.
  • Miljøforvaltninga er hierarkisk: Kongen, departementet, eit direktorat etter bestemmelse, og sysselmannen; overordna kan overstyre underordna organ ved behov.
  • Prinsippa som skal styre forvaltninga er aktsomheitsplikt, føre-var, vurdering av samla belastning, forureinarkostnadsprinsippet og krav om miljøvennleg teknologi.
  • Det er lagt til rette for fleire typar verneområde (nasjonalpark, naturreservat, biotop/geotop og kulturmiljø) med reglar om oppretting, kunngjering, høyring og mellombels vern.
  • Flora og fauna får sterk freding: all flora/fauna m/egg/hi/reir er freda; innsamling og høsting er berre tillate i strengt avgrensa og skal ikkje skade bestandane.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre ei eigen svalbardmiljølov som fastset formål, virkeområde, definasjonar og miljøvernprinsipp særskilt for Svalbard.
  • Klargjere miljøvernmyndeinettene (Kongen, departement, direktorat, sysselmannen) og gi reglar for når overordna organ kan utøve myndigheit.
  • Påleggje aktsomheits- og informasjonsplikt for alle som driv verksemd på Svalbard og krav om opplæring for tilsette innan tiltakshaververksemd.
  • Lovfeste føre-var-prinsippet, krav om vurdering av samla belastning og prinsippet om at miljøpåverkar skal dekke kostnadene ved skadeførebygging.
  • Fastsette heimel for ulike verneområdestypar med bindande saksgang: varsling, høyring, kunngjering og mogleg mellombels vern.
  • Kreve bruk av miljømessig teknologi og substitusjon av farlege kjemiske/bioteknologiske produkt, med unntak ved tungtvegande økonomiske omsyn etter miljøvurdering.
  • Styrke vern for flora og fauna ved generell freding, avgrensa reglar for innsamling til forsking/privat bruk, og konkrete ferdselsrestriksjonar (til dømes støyreglar ved fuglefjell).
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord2 sider (500 ord)
Estimert Lesetidca. 3 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 2
Levert Til & DatoPublisert 1999Mottakar: Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil