Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 2 - Retten til miljøopplysninger
Utgreiinga tek for seg allmennretten til miljøopplysningar — både retten til å krevje opplysningar og retten til å bli informert når behov oppstår — og analyserer kva lovendringar som trengst for å sikra denne retten i norsk rett. Ho byggjer på grunnlovsbestemminga om miljøinformasjon, internasjonale forpliktelsar (særleg Århus‑konvensjonen) og EU‑regelverk.
Emneord:RettenMiljøopplysningerÅrhuskonvensjonenMiljøinformasjonslovenOffentlighetsprinsippetForretningshemmeligheterInformasjonspliktMiljørettHelse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehusHelseMiljø
Hovedfunni
- Miljøopplysningar omfattar både tilstand i naturmiljøet og aktivitetar som påverkar miljøet, og skal vere tilgjengelege for kvar enkelt borger.
- Gjeldande reglar (t.d. rekneskapslova og produktkontrollova) gir ikkje eit klart krav for at allmennheita kan krevje miljøopplysningar frå offentlege eller private verksemder.
- Internasjonale reglar (Århus‑konvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet) set sterke krav om tilgang, deltakelse og klageordningar som norsk rett delvis oppfyller, men krev styrking.
- Hovudprinsippet bør vere at den som belastar miljøet, sjølv har ansvar for å informere om eigen påverknad; forvaltninga har plikt til å informere om miljøverknader av eigne vedtak.
- Forslaget omfattar også aktørar utanfor rekneskapslova (kommunar, statsetatar, jordbruk) for å lukke regelverks‑hol.
- For produktinformasjon er det krav om opplysningar om komponentar, helse‑ og miljøfare og trygg bruksinformasjon; produksjonsfasen skal kunne krevjast avgrensa opplyst ved vesentleg miljøpåverknad.
- Retten til miljøopplysningar frå offentlege organ skal gjelde opplysningar offentlege organ innehar og opplysningar private oppbevarar på vegner av offentlege organ; krav om å få opplysningar i ønskja form og innan tidsfristar blir foreslått.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ein eigen lov om retten til miljøopplysningar som konkretiserer rettar og plikter for offentlege organ og private verksemder.
- Lovfeste ei generell rett for allmennheita til å krevje opplysningar om forhold ved verksemder som har vesentleg betydning for miljøet.
- Endre produktkontrollova med ei særskild regel om rett til miljøopplysningar om produkt — komponentar, farlege eigenskapar og trygg bruk.
- Plikt for verksemder til å spørje foregåande salgsledd ved krav om opplysningar om produksjonsprosess når opplysningane er tilgjengelege og miljøpåverknaden vesentleg.
- Utvide rekkevidda av offentlege organ under reglane slik at også tenesteytande einingar som påverkar miljøet blir omfatta.
- Fastsette tidsfristar for handsaming av innsynskrav (flertal: snarest og innan 10 dagar; alternativt raskare normalfristar) og krav om utlevering i rekna form.
- Klargjere ansvar ved akutte miljøhendingar: krisehandterande organ skal ha hovudansvaret for informasjonsformidling og koordinere offentleg oversiktsinformasjon.
Spør NOUgla KI-assistent