Historisk utgreiing (2001)
NOU 2001: 29 - Best i test?
Utgreiinga presenterer referansetesting som ei systematisk metode for å samanlikne rammevilkår for verdiskaping i Noreg opp mot beste praksis internasjonalt. Føremålet er å identifisere svake og sterke sider ved naturressursar, infrastruktur, kunnskapssystem, arbeidsmarknad, kapital og eigarskap, produktmarknader og skatt, for å styrkje den samla verdiskapingsevna.
Hovedfunni
- Referansetesting er eigna til å identifisere område der Noreg avviker frå internasjonal beste praksis, men kan ikkje aleine stadfeste årsakssamanheng eller effekt av tiltak.
- Seven fokusområde er definerte: naturressursar og miljø, infrastruktur, utdanning/forsking/innovasjon, arbeidsmarknad, kapital og eigarskap, produktmarknader og skatt.
- Rapporten nyttar trafikklys (grønt/gult/rødt) for å synleggjere styrker, normaltilstand og svakheiter på kvar indikator.
- Datakvalitet og aktualitet er vesentlege avgrensingar; internasjonal samanlikning krev tidkrevjande standardisering av statistikk.
- Mange viktige faktorar for innovasjon og verdiskaping manglar i dag tilstrekkeleg statistikk eller samanliknbare indikatorar.
- Globalisering gjer nasjonal politikk meir sårbar for kapital- og bedriftsflytting, samtidig som han opnar moglegheiter for å tiltrekke seg utanlandsk kapital og kompetanse.
- Referansetesting kan skjerpe politisk konkurranse mellom land og må handterast med omtanke for å unngå uheldig regulatorisk race-to-the-bottom.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit nasjonalt referansetestingssystem for rammevilkår med Nærings‑ og handelsdepartementet som oppdragsgjevar og styringsinstans.
- Setje ned ei fast prosjektgruppe som oppdaterer og vidareutviklar indikatorar og metodikk med kontinuitet over tid.
- Opprette ei referansegruppe med representantar frå statistikkmiljø, forsking, myndigheiter og partane i arbeidslivet for fagleg dialog og prioritering.
- Gje prioritet til utvikling og standardisering av statistikk der dagens datagrunnlag er utilstrekkeleg for internasjonal samanlikning.
- Kople norsk indikatorsett til EU/Lisboa-strategiens strukturindikatorar for betre internasjonal samordning.
- Gjennomføre referansetesting regelmessig, tilrådd annankvart år, for å kunne følgje utvikling over tid.
- Bruke trafikklyssystemet som eit innspel i vidare politikkutforming, men krevje djupare økonomiske analyser før konkrete reformvedtak blir gjennomførte.
Spør NOUgla KI-assistent
