Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2010)
NOU 2010: 3 - Voldsrisiko hos personar med alvorleg psykisk sjukdom
Kapittelet oppsummerer kunnskapen om vurdering og handtering av voldsrisiko blant personar med alvorleg psykisk liding, med vekt på schizofrenispekteret og tilknytta psykotiske tilstandar. Utgangspunktet er at psykiske lidingar er vanleg i befolkninga, men berre om lag halvparten med alvorlege lidingar får spesialistbehandling.
Emneord:VoldsrisikoPersonarAlvorlegPsykiskSjukdomPsykisk sjukdomPsykotiske tilstandarSchizofrenispekteretRusavhengighetRisikofaktorerHelse & omsorgPsykisk helse & rusomsorg
Hovedfunni
- Psykiske lidingar er vanlege: meir enn kvar fjerde vaksen har hatt ein diagnostiserbar psykisk liding, og om lag halvparten med alvorlege lidingar får spesialisthelsetenester.
- Voldsdefinisjon i rapporten omfattar fysisk skade, kroppskrenking og truslar; fokus ligg først og fremst på alvorleg vald.
- Risikoen for vald varierer over tid og er høgast like før, under og rett etter psykiatrisk innlegging.
- MacArthur-studien: etter eitt år etter utskriving synk voldsrisikoen mot nivået i befolkninga; meste vald skjer i heimen og rammar primært familie/venner (ca. 86%).
- Empiriske tal: 19,1 % av pasientar med schizofreni utøvede vald i ei 6-månadersperiode etter utskriving (3,6 % grov vald); andre funn viser 39 % hadde utøvd vald i toårsperiodar i visse utval.
- Viktige risikofaktorar for grov vald er aktive positive psykotiske symptom, rusmiddelproblem, tidlege åtferdsforstyrringar, tidlegare arrestasjon og å sjølv ha vore offer for vald.
- Hyppigare kontakt med helse- og hjelpetenester er assosiert med redusert voldsrisiko, og risikovurdering må fokusere på dynamiske faktorar og handteringsstrategiar framfor deterministisk prediksjon.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere systematisk, fagleg forankra vakt for kontinuerleg risikovurdering og oppdatert risikohandtering rundt tidspunktet for innlegging og utskriving.
- Styrke oppfølging og tettare kontakt med pasientar i perioden rett etter utskriving for å redusere tilbakefall i voldsrisiko.
- Integrere rusbehandling og psykosebehandling i tverrfaglege opplegg, særleg for pasientar med kombinasjonsproblem som aukar valdssannsynet.
- Implementere opplæring og standardiserte verktøy i vurdering av dynamiske risikofaktorar i sikkerheitspsykiatriske og andre område med høg risiko.
- Utvikle støttetiltak for familiar og nære omsorgspersonar (vern, økonomisk støtte og rådgiving) for å redusere sårbarheit i det sosiale nettverket.
- Auke forsking og nasjonal datainnsamling om vald blant psykisk sjuke for betre kunnskapsgrunnlag og effektmål på tiltak.
- Sikre at risikovurdering følgjer individuelle handlingsplanar med klåre ansvarslinjer, ressursførebuing og vurdering av behov for tvangsmidlar i tråd med lovverk og etiske reglar.
Spør NOUgla KI-assistent