Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2014)
NOU 2014: 9 - Organisering av internasjonal adopsjon
Utgreiinga tek for seg heile saksgangen ved adopsjon av barn frå utlandet og kva organ som har ansvar for dei enkelte stega fram til endeleg adopsjon. Ho peikar på at mykje av praksis i dag ligg i forskrifter, rundskriv og avtalar mellom adopsjonsorganisasjonar og opprinningsland, noko som gjer systemet fragmentert.
Emneord:OrganiseringInternasjonalAdopsjonInternasjonal adopsjonAdopsjonsorganisasjonerAnsvarsfordelingLovreguleringSaksbehandlingsreglerInternasjonale forpliktelserSivilrettJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetSivilrett, familie, arv & barnevern
Hovedfunni
- Internasjonal adopsjon går i prinsippet gjennom godkjende adopsjonsorganisasjonar regulert av forskrift frå 1999.
- Formidlingsbekreftelse frå organisasjonen er ei føresetnad for at norske adopsjonsmynde kan gi forhåndssamtykke.
- Opprinningsland sine krav avgjer kva søkergrupper som kan få formidling; dette medfører at likekjønna par og einslege ofte blir nekta i praksis.
- Tidlegare kommunalt utredningsansvar er lagt til departementet i ny lovendring, med delegasjon til Bufetat region; dette skjedde før nye retningslinjer var på plass.
- Kommunal utredning har tradisjonelt resultert i sosialrapport med tilråding; dette ligg no i ei overgangsfase for sakar før 1.2.2015.
- Utvalet registrerer at delar av saksbehandlinga og rettsforholdet til vedtak framleis ligg i rundskriv og praksis, ikkje alltid klart heimla i lov.
- Målet med utredinga i kommunen/Bufetat har både informasjons- og seleksjonsfunksjon: å opplyse søkjarane og vurdere om adopsjon er tilrådelig.
Foreslåtte tiltaki
- Lovfeste hovudlinjene i saksgangen ved internasjonal adopsjon for å oppnå klarare ansvarsfordeling.
- Klargjere og fastsette i forskrift kva rollar og plikter adopsjonsorganisasjonane har ved formidlingsbekreftelse.
- Utarbeide nasjonale retningslinjer og faglege standardar for Bufetat regionar som no har utredningsansvaret.
- Sikre at kommunal sosialrapport og saksgang blir vidareført eller tilpassa i instruksar for Bufetat for å oppretthalde kvalitet i utredning.
- Presisere saksbehandlingsreglar (enkeltvedtak mv.) i lov eller tilknytte reglar og vise til kapittel om saksbehandling.
- Ivareta internasjonale forpliktingar gjennom å krevje dokumentasjon og samarbeid med opprinningsland i formidlingsavtalar.
- Vurdere regulering eller tiltak for å redusere praksisbaserte hindringar for einslege og likekjønna par der internasjonale avtalar og opprinningsland tillet det.
Spør NOUgla KI-assistent