Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Helse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Historisk utgreiing (2017)Publisert 2017

NOU 2017: 16 - På liv og død

NOU-tekstutdraget skisserer eit behov for å flytte norsk palliasjon frå ei einsidig sjukdomsorientert praksis til ein pasientsentrert tilnærming gjennom heile sjukdomsforløpet og ved livets slutt. Utvalget legg vekt på at «palliative care» skal integrerast tidleg i forløpa, i tråd med WHO‑definisjonen, og byggje på forståinga av «total pain» – fysiske, psykiske, sosiale og åndelege/eksistensielle behov.

Emneord:CareLeddOgsåPainTeamTrådVeraBehovBetreDetteEtiskFører

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Palliasjon må skifte frå ein sjukdomssentrert kultur til ein pasientsentrert tilnærming med fokus på pasientens og pårørendes behov.
  • WHO‑definisjonen og omgrepet «total pain» understrekar fire hovudområde: fysiske, psykiske, sosiale og åndelege/eksistensielle plagar.
  • Tidleg integrering av palliasjon i pasientforløp kan betre livskvalitet og krev tverrfagleg innsats og koordinering.
  • Alle helsearbeidarar treng generell palliativ kompetanse; spesialisert kompetanse må vere tilgjengeleg for kompliserte tilfelle, på alle nivå i helse‑ og omsorgstenesta.
  • Rundt 85 prosent av dødsfalla skjer i institusjonar medan om lag 15 prosent døyr heime, sjølv om mange ønskjer meir tid og meir døgnstell heime.
  • Manglande planlegging og fragmenterte pasientforløp fører til unødvendig ventetid, uhensiktsmessig bruk av intensivbehandling og svakt pasientmedverknadsarbeid.
  • Struktur‑ og økonomiske barrierar i dagens system hindrar omstilling mot meir heimebasert og pasienttilpassa palliasjon.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innføre tidleg integrasjon av palliative tenester i alle relevante pasientforløp og etablera standardiserte henvisings‑/triggerkriterium.
  • Obligatorisk innføring av palliativ kompetanse i grunnutdanningar for helse‑ og omsorgspersonell og auka satsing på spesialistutdanning og forskning i palliasjon.
  • Etablera regionale spesialiserte palliative team som støttar kommunane og sikrar «rett kompetanse på rett stad til rett tid».
  • Utvikla og implementera pasienttilpassa pakkeforløp for palliative pasientar med krav til planlegging, dokumentasjon og medverknad.
  • Endra finansierings‑ og insentivordningar for å redusera unødig intensivbehandling ved livets slutt og styrkja heimetenester.
  • Styrkja tverrfaglege team i kommunar og sjukehus med psykososial, åndeleg og etterlatteomsorg som faste komponentar.
  • Innføra nasjonale kvalitetsindikatorar, løpande vurdering og brukar‑ og pårørandeinnspel for kvalitetsforbetring i palliasjon.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (3 000 ord)
Estimert Lesetidca. 14 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 2
Levert Til & DatoPublisert 2017

Utvalet og medlemmene

LEIARStein Kaasa
Deltatt i totalt 2 utval

Utvalsmedlemmer (13)

MEDLEMSigve Andersen(1)MEDLEMMarianne Klungland Bahus(1)MEDLEMPeder Broen(1)MEDLEMHelge Farsund(1)MEDLEMAnne Marie Flovik(1)MEDLEMSøren Vincent Hagerup(1)MEDLEMBodil Husby(1)MEDLEMNatasha Pedersen(1)MEDLEMAstrid Rønsen(1)MEDLEMBorrik Schjødt(2)MEDLEMJoran Slaaen(1)MEDLEMHilde Marie Rognlie(1)MEDLEMSjur Bjørnar Hanssen(1)

Sekretariat (1)

Ann Kristin Andresen

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2017)

NOU-tekstutdraget skisserer eit behov for å flytte norsk palliasjon frå ei einsidig sjukdomsorientert praksis til ein pasientsentrert tilnærming gjennom heile sjukdomsforløpet og ved livets slutt. Utvalget legg vekt på at «palliative care» skal integrerast tidleg i forløpa, i tråd med WHO‑definisjonen, og byggje på forståinga av «total pain» – fysiske, psykiske, sosiale og åndelege/eksistensielle behov. For å lukkast krevst tverrfagleg kompetanse i alle ledd, både generell palliativ kompetanse hos alle helsearbeidarar og spesialisert kompetanse for komplekse tilstandar. Rapporten peikar på mangel på samanhengande pasientforløp, utilstrekkeleg opplæring, og struktur- og økonomiske barrierar som fører til unødig intensiv behandling mot livets slutt. Mange ønskjer å vera heime lenger, men om lag 85 prosent dør i institusjon og rundt 15 prosent heime; dette understrekar behovet for betre koordinering og ressursplassering i kommunar og sjukehus. Utvalget framhevar også betydinga av planlegging, pasientmedverknad, etisk medvit og kvalitetsindikatorar. Konklusjonen er at systemendringar innan organisering, utdanning, økonomiske insentiv og mangfald av tverrfaglege team er naudsynt for å realisere eit likeverdig, pasientsentrert palliativtilbod.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.no

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.