NOU 2017: 6 - Offentlig støtte til barnefamiliene

Utgreiinga tek for seg korleis offentlege ytingar og ordningar påverkar barnefamiliar sine inntektsforhold, arbeidstilhøve og økonomisk tryggleik. Bakgrunnen er eit behov for å vurdere målretta innsats mot barnefattigdom, samordning mellom kontante ytingar og tenester (til dømes barnehage), og korleis ordningane påverkar likestilling og arbeidstilknytning.

Hovedfunni

  • Offentlege ytingar til familiar er fragmenterte: kombinert bruk av universell barnetrygd, skattefrådrag og målretta stønadar gir uoversiktlege insentiv og varierande fordelingsverknad.
  • Universell barnetrygd sikrar enkel administrasjon og brei politisk legitimitet, men har avgrensa målretta effekt på å redusere barnefattigdom.
  • Familietypar med låg inntekt og einslege forsørgjarar har gjennomgåande høgare risiko for låginntekt og fattigdom samanlikna med toinntektsfamiliar.
  • Skattesystemets behandling av forsørgjarfrådrag og liknande skattefordelar gir ulik fordelingsprofil samanlikna med direkte ytingar, og vinninga fell ofte sterkare til familiar med arbeidande foreldre.
  • Kombinasjonen av kontantstøtte og subsidiert barnehage påverkar arbeidstilbodet for foreldre, særleg for mødre, og kan både fremje og hemme deltaking i arbeidslivet avhengig av utforming.
  • Dagens ordningar manglar god samordning mot mål om likestilling og arbeid, noko som skaper tap av effektivitet og moglegheiter for utilsikta fordelingsverknader.
  • Det er mogleg å redusere barnefattigdom betre ved å halde ein brei grunnstøtte saman med presise målretta tillegg for låginntektsfamiliar og einslege forsørgjarar.

Foreslåtte tiltaki

  • Innføre ei todelt modell: ei universell grunnstøtte per barn kombinert med inntektsavhengige tillegg for låginntektsfamiliar for å styrke målretta fattigdomsreduksjon.
  • Etablere særskild supplerande stønad for einslege forsørgjarar med låge inntekter for å redusere særskilt høg fattigdomsrisiko i denne gruppa.
  • Reformere skattefrådrag og barnefrådrag for å betre samspel med direkte ytingar, og sikre at skattelettnader ikkje uforholdsmessig favoriserer høgare inntektsfamiliar.
  • Forbetre samordninga mellom kontantstøtte, foreldrepermisjon og barnehagetilbod for å styrke arbeidstilknytning og likestilling utan å svekkje låginntektsfamiliars økonomiske tryggleik.
  • Sette eit forenkla og brukarvennleg regelverk for utbetaling og saksbehandling for å redusere byråkrati og feilutbetalingar.
  • Innføre meir presise og regelmessige evalueringar av effektane på barnefattigdom, arbeidstilbod og likestilling, med krav om økonomiske konsekvensanalysar ved endringar.
  • Rettleiande mål for fordelingspolitikk og indikatorar for barnefamiliar (inkludert barns levekår) som skal liggje til grunn for vidare justeringar av ordningane.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Lytt til samandraget i lydspilleren øvst til høgre
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord367 sider (367 250 ord)
Estimert Lesetidca. 1670 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 49 • Sitert av 8
Levert Til & DatoAvgitt: 6. mars 2017Mottakar: Barne- og likestillingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil