Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2019: 13 - Når krisen inntreffer
Utredinga tek føre seg behovet for lovheimlar som gjev styresmaktene rask og målretta handlefridom ved ekstraordinære kriser utanom krig eller direkte trugsmål mot rikets sjølvstende.
Emneord:KrisenInntrefferKrisehåndteringSamfunnssikkerhetBeredskapKriseberedskapJustis-Og beredskapsdepartementetNasjonal sikkerhetJustis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetPoliti, samfunnssikkerhet & beredskapSamfunnssikkerhet & beredskapUtdanning
Hovedfunni
- Gjeldande beredskapslovar gir berre sektorvise verkemiddel og manglar ei generell, sektorovergripande fullmakt for raske lovavvik eller supplerande reglar ved fredstidskriser.
- Erfaringar (t.d. stor asyltilstrøyming 2015) viser at fredstidskriser kan krevje rask prioritering og tiltak som ikkje er dekka av ordinær rett.
- Næringsberedskapslovgivinga kan handtere forsyningskriser, men mange andre kritiske sektorar står utan tilsvarande generelle fullmakter.
- Det eksisterer eit spenningsforhold mellom behovet for raske, vidtrekkjande tiltak og grunn- og menneskerettslege vernetiltak; helserettar er føreslege unntatt frå suspensjon.
- Terskelen for å ta i bruk fullmakter skal vere lågare enn konstitusjonell nødrett, men høg nok til å unngå rutinebruk og misbruk.
- Konkrete sektorintervensjonar (t.d. plan- og bygningslova ved nasjonale flyktningkriser) krev særskild vurdering for ikkje å undergrave heilskaplege fullmakter.
- Utvalet peikar på behov for klare prosedyrar: saksbehandling, varsling, overprøving og parlamentær/administrativ kontroll for å hindre maktmisbruk.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ei sektorovergripande fullmaktsbestemming i beredskapslovgivinga som gir regjeringa moglegheit til midlertidig å supplere eller avvike frå gjeldande lover i klart definerte krisesituasjonar.
- Etablere ei eigen suspensjonshjemel som aukar moglegheitene til midlertidig å modifisere eller suspendere enkeltpersonars materielle og prosessuelle rettar, med helsefeltet uttrykkeleg unntatt.
- Fastsetje klare terskelkriterium og objektive vilkår for når fullmakter og suspensjon kan nyttast, lågare enn konstitusjonell nødrett, men med omtale av scenariotypar (forsyning, masseinnreisemessig krise, infrastrukturbrot).
- Regulere avgrensingar i forhold til Grunnlova og menneskerettskonvensjonar, inkl. føresegn om at vedtak under heimlane ikkje skal vere i strid med konstitusjonelle grunnprinsipp.
- Påleggje krav til saksbehandling, tidleg varsling, dokumentasjon og rask overprøving (administrativt eller rettsleg) ved bruk av fullmakter.
- Utarbeide sektorvise retningslinjer og øvingsprogram med berørte aktørar for å dokumentere behov og konsekvensar før lovbruk, samt hente erfaringar frå andre land.
- Spesifisere særskilde reglar for plan- og bygningslova ved nasjonale flyktningkriser, inkludert tidsfristar, delegasjon og mogleg overføring til departementet ved manglande kommunal handsaming.
Spør NOUgla KI-assistent