NOU 2019: 9 - Fra kalveskinn til datasjø

Utgreiinga legg fram ei heilskapleg vurdering av behovet for å fornye regelverket for samfunnsdokumentasjon og arkiv i eit digitalt samfunn. Bakgrunnen er at informasjonsmengda har vakse kraftig, at digitale format og tenesteleveransar endrar korleis dokumentasjon blir skapa, oppbevart og gjort tilgjengeleg, og at dagens arkivlov frå 1999 i for liten grad svarar på utfordringane med digital langtidsbevaring, metadata og ansvar ved samarbeid mellom offentlege og private aktørar. Samfunnsutfordringa handlar om å sikre etterretting, innsyn og kulturminne for framtida ved at dokumentasjon blir teke vare på i lesbare og søkbare format, at ansvar og roller er tydlege gjennom heile livsløpet for dokumenta, og at nødvendig kompetanse og ressursar følgjer lovkrava. Utvalet konkluderer med at det trengst ei ny, moderne lov—ein «lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver»—som opnar for fleksible løysingar for digitale arkiv, styrkar plikta til langtidsbevaring, klargjer ansvarsforhold ved digitale tenester og samarbeid med private aktørar, og legg til rette for nasjonal infrastruktur og finansiering for bevaring og tilgang. Lova bør også leggje større vekt på metadata, personvern og fagleg styring for å trygge samfunnsdokumentasjonens integritet over tid.