NOU 2022: 20 - Et helhetlig skattesystem
Denne NOU-en vurderer korleis Noreg kan utforme eit meir heilskapleg, effektivt og stabilt skattesystem som møter framtidige økonomiske, fordelingsmessige og miljømessige utfordringar. Rapporten tek utgangspunkt i at skattesystemet skal oppnå tre hovudmål samstundes: økonomisk effektivitet, rettvise i fordelinga av inntekt og formue, og finansiering av offentlege velferdsoppgåver på ein stabil og forutsigbar måte.
Hovedfunni
- Dagens skattesystem er fragmentert med mange særreglar og skattekroner som svekkjer nøytralitet og aukar administrative kostnader.
- Høge marginalskattar på arbeid og komplisert innretning av skatt på kapital bidreg til meir mellomverksemd, redusert arbeidstilbod og vriding av sparing/investering.
- Det er stor bruk av skattelettar som verkemiddel i staden for direkte statsbudsjettstøtte, noko som gir dårleg målretting og svak kostnadskontroll.
- Kapital- og arbeidsbeskatninga er i praksis ulik for ulike typar inntekt og aktivitet, og dette skaper insentiv for inntektsomlegging og skattemessig arbitrage.
- Miljø- og klimapolitiske mål er ikkje tilstrekkeleg integrerte i skatte- og avgiftssystemet; enkelte subsidier og låge avgifter motverkar omstilling.
- Formues- og eigedomsskattar utfordrar både fordelingsmåla og investeringsinsentiva, og dagens reglar gir komplekse verdivurderingar.
- Administrativ kompleksitet og manglande digitalisering aukar kostnader for både skattytarar og forvaltning, og set grenser for effektiv kontroll og etterleving.
Foreslåtte tiltaki
- Breie skattegrunnlag: redusere talet på særreglar og skattekroner, og erstatte mange særskilte lettar med meir målretta direkte støtte.
- Lågare marginalskattar på arbeid kombinert med breiare grunnlag for å stimulere arbeidstilbod og redusere vridingar.
- Samordne kapital- og arbeidsbeskatninga ved å redusere skattemessige skilnader mellom ulike inntektsformer og lukke muligheiter for inntektsomlegging.
- Revidere formues- og eigedomsskattane for å betre verdivurderingar, auke transparens og avgrense uheldige vridingar i investeringsval.
- Styrke miljøprisane gjennom auka og meir målretta miljøavgifter og fjerning av skattemessige subsidiar som hindrar grønn omstilling.
- Redusere og omforme skattestimulansar til meir direkte og målretta støtteordningar der behovet er dokumentert.
- Forenkling og digitalisering av skattemeldingar, rapporteringspliktar og kontrollrutinar for å redusere administrative kostnader og auke etterleving.
Spør NOUgla KI-assistent
