Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer korleis forvaltninga av akvakultur bør endrast for å sikre berekraftig verdiskaping. Ho identifiserer at norsk oppdrett har stort potensial for økonomisk utvikling og lokal sysselsetjing, men at noverande regulering ikkje i tilstrekkeleg grad tek omsyn til lokale miljøkapasitetar, arealkonfliktar og smitte‑ og rømmingsrisiko. Samfunnsutfordringa er å kombinere vekst og verdiskaping med vern av økosystem, biologisk mangfald og andre kystinteresser. Utgreiinga peikar på fragmenterte regelverk, ujamnt datagrunnlag og manglande regionale styringsverktøy som hovudårsaker til dårleg forvaltning. Hovudkonklusjonen er at ei overgang til arealbasert, områdevis forvaltning med klåre miljømål og adaptive rettar vil gi betre kontroll over belastning, redusere konfliktar og skape meir forutsigbare rammevilkår for næringa. For å lykkast krevst betre overvaking og datadeling, tydeleg ansvarsfordeling mellom stat, fylke og kommune, økonomiske insentiv for låg‑påverknadsteknologi og strengare tiltak mot sjukdom og rømming. Tiltaka skal kombinerast for å gi ein dynamisk og økosystem‑basert forvaltning som støttar langsiktig verdiskaping i kystsamfunn.

Denne NOU-en vurderer korleis Noreg kan utforme eit meir heilskapleg, effektivt og stabilt skattesystem som møter framtidige økonomiske, fordelingsmessige og miljømessige utfordringar. Rapporten tek utgangspunkt i at skattesystemet skal oppnå tre hovudmål samstundes: økonomisk effektivitet, rettvise i fordelinga av inntekt og formue, og finansiering av offentlege velferdsoppgåver på ein stabil og forutsigbar måte. Utgreiinga peikar på fragmentering i dagens regelverk, mange særreglar og skattekroner som blir brukte til ulike insentivformål gjennom skattelettar framfor meir målretta budsjettmiddel. Det blir vist til at høge marginalskattar på arbeid og kompleksitet i kapitalbeskatninga kan redusere arbeidstilbod, sparing og investeringar, og at fleire skatteskjerme svekker nøytraliteten. Samstundes blir miljø- og klimapolitiske mål løfta fram som nødvendige å integrere tydelegare i skattesystemet gjennom pris på utslepp og fjerning av subsidier som motverkar grøn omstilling. Rapporten sluttar med konkrete reformretningar: breiare skattegrunnlag med lågare satser, meir samordna behandling av arbeids- og kapitalinntekt, revisjon av formues- og eigendomsskattar, færre og meir målretta skattefavorar, styrka miljøavgifter, samt tiltak for forenkling og betre administrasjon og etterleving.

Denne utgreiinga legg fram forslag til ei samla diskrimineringslov med mål om å styrkje vern mot diskriminering på tvers av fleire område i samfunnet. Bakgrunnen er at vernet i dag er spreidd på fleire lover og ordningar, noko som gjer rettsvernet uoversiktleg og kan skapa rettslege og praktiske hull. Utvalet tek også opp om Noreg bør ratifisera og inkorporera tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som inneber eit generelt forbod mot diskriminering, og om ikkje-diskrimineringsprinsippet bør få grunnlovsstatus. Rapporten peikar på særskilde utfordringar knytte til vern for ulike grupper (mellom anna kvinner og homofile i trossamfunn), føreseieleg behandling i rettssystemet, og behovet for klårare reglar og tydelegare verkemiddel for å førebygga og handsama diskriminering. Sentral konklusjon er at eit heilskapleg lovverk, supplert med nødvendige endringar i andre lover og vurdering av internasjonale forpliktingar og grunnlovsfesting, vil styrkja likebehandling og rettstryggleiken for personar som rammar av diskriminering.