Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2022: 3 - På trygg grunn
Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire.
Emneord:TryggKvikkleireskredNaturskadesikringslovAktsomhetskartMarin leireSamfunnssikkerhetBeredskapsplanGrunneieransvarFysisk sikringNæring, energi & distriktEnergisystem & fornybar energiEnergi
Hovedfunni
- Kvikkleireskred har låg frekvens (2–3 store skred i snitt per år) men svært høge konsekvensar; Gjerdrum-skredet medførte tap av liv og kostnader opp mot mrd. kroner.
- Det finst om lag 1,8 millionar bygningar i område under marin grense; berre delar har kvikkleire, men omfanget viser at utfordringa er relevant for mange bebygde område.
- Kartlegginga av kvikkleire er ufullstendig: dagens aktsomheitskart har for låg presisjon og mange område manglar detaljerte løsmassekart.
- Kvikkleireskred kan utløyse både av menneskelege terrenginngrep og naturleg erosjon; utvalet vurderer menneskeleg aktivitet som ei viktig medverkande årsak i alvorlege skred dei siste åra.
- Tidlegare førebygging kan ha dempa auka skredfrekvens til tross for sterkare bygg- og anleggsaktivitet, men innsatsen er ikkje tilstrekkeleg eller systematisk nok.
- Ansvarsfordeling mellom staten, kommunane og grunneigarane er uklar og fører til manglande initiativ og oppfølging innan sikring og vedlikehald.
- Overvaking, detaljkartlegging og tidleg varsling av erosjon og terrengendringa er mangelfullt organisert og må styrkjast for å følgje opp faresignal effektivt.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør ei nasjonal handlingsplan for kvikkleire med prioritering av kartlegging, sikring og overvaking.
- Forbetre kartgrunnlaget: betre aktsomheitskart og ei ny generasjon detaljert løsmassekart med full dekning innan prioriterte område.
- Lovfest statleg ansvar for hastetiltak der overhengande fare for naturskade føreligg, og pålegg staten å bistå kommunane med råd, kartlegging og overvaking.
- Tydeliggjør kommunane sine plikter: lovfesta krav om utgreiingsplikt (ROS og oppfølging) og informasjonsplikt mot grunneigar ved påvist fare.
- Lovfest grunneigaransvar for å varsle kommunen om fare på eiga grunn, og opprett moglegheit for kommunen til å påleggje sikring i særlege tilfelle med refusjonsreglar og tak for eigendel.
- Auka bevilgningar og nasjonal prioritering for fysisk sikring av eksisterande bebyggelse, med samfunnsøkonomiske kost-nyttevurderingar ved prioritering.
- Styrk kunnskap og kompetanse hos alle aktørar, innfør standardar for overvaking av erosjon/terrengendringar og etabler digital deling av kart og utredningsdata.
Spør NOUgla KI-assistent