Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg behova for eit robust, inkluderande og effektivt betalingssystem i Noreg framover. Bakgrunnen er ein betalingsmarknad i rask digital utvikling, med færre kontantbetalingar, auka bruk av nett- og mobilbetaling, og nye teknologiar og aktørar som påverkar tilgjenge, tryggleik og konkurranse. Samfunnsutfordringane handlar om å sikre at alle innbyggjarar, inkludert eldre og dei med svak digital kompetanse, har reell tilgang til betalingstenester, at kritisk infrastruktur er robust mot avbrot og kriminalitet, og at marknaden har open og rettferdig konkurranse. Utredninga legg vekt på personvern, samfunnssikkerheit og å hindre økonomisk utestenging. Konklusjonane peikar på behovet for ei kombinasjon av regulatoriske tiltak, tekniske standardar, ansvar for beredskap og tiltak for marknadstilgang, slik at både offentlege og private aktørar bidreg til at betalingstenester blir trygge, enkle og tilgjengelege for alle. Det blir også framheva at tiltak bør vere fleksible for å fange opp framtidige teknologiske endringar utan å svekke forbrukarvernet.

NOU 2023:7 granskar rettstryggleiken for barn og foreldre i barnevernet og peikar på eit breitt sett utfordringar som påverkar både kvaliteten i avgjersler og tilliten til tenesta. Utgreiinga nemner at utydelege rettslege kriterium, varierende praksis mellom kommunar og manglande system for kvalitetssikring fører til ujamne mønster i sakshandsaminga. Barn si medverknad er for svak, og informasjon til foreldre og barn blir ofte for dårleg. Ressursmangel og kompetansegap blant fagarbeidarar påverkar saksbehandlingstider, dokumentasjon og vedtak. Kontroll- og klageordningar fungerer ikkje godt nok for å rette feil raskt eller å lære av systemsvikt. Utvalet peiker på behovet for betre reglar, klarare ansvar og sterkare rettstryggleiksinstitutt, kombinert med organisatoriske og økonomiske tiltak for å sikre tidleg, fagleg forsvarleg og lik handsaming. Målet er eit barnevern som både vernar barnet og respekterer rettane til familien, gjennom betre prosessar, meir kompetanse og tydelegare kontrollmekanismar.

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire. Utvalet peikar på at kvikkleireskred kan føreligge både ved menneskelege inngrep og ved naturleg erosjon, ofte i kombinasjon, og at målretta tiltak kan redusere risikoen vesentleg. Hovudmåla er betre kartlegging, klarare plikter for kommunar og grunneigarar, styrkt statleg rolle ved sikring av eksisterande bebyggelse og auka kunnskap og overvaking. Utgreiinga tilrår ein nasjonal handlingsplan, meir ressursar til fysisk sikring, forbetra aktsomheitskart og ei ny naturskadesikringslov som klargjer grunneigars ansvar for varsling og staten sitt ansvar for hastetiltak. Utvalet argumenterer for at nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleire bør vere styrande, samstundes som ein må avvege kva akseptabelt risikonivå i samfunnet skal vere.

Utgreiinga vurderer korleis gjeldande eiendomsmeglingslov skal sikre ein trygg, ordna og effektiv bolighandel, med særleg vekt på forbrukarvern og konkurranse. Ho handlar om korleis reglar om ansvarleg meglar og kvalifikasjonskrav (innført med 2007-lova) har påverka kvalitet, klagar, pris og produktivitet i marknaden, og om lovens rekkevidde er tilpassa nye digitale tenester som flyttar oppgåver frå tradisjonell meglar til sjølvhjelps- og teknologibaserte tenestetilbod. Utgreiinga peiker på at tiltak har løfta fagleg nivå i bransjen og samanfallande med dette har det vore høgare kundetilfredsheit på seljarsida og færre klager frå kjøparar i perioden etter innføringa. Samstundes viser indikatorar at provisjonssatsar og produktivitet har variert over tid (mellom anna påverka av finanskrisa og svingingar i gjennomsnittleg salssum), og at prisnivået for tenestene framleis er ein viktig effektivitetsfaktor for både forbrukarar og samfunn. Nye marknadstilbod som støtter sjølvbetening reiser spørsmål om kva regelverk som bør gjelde for slike tenester og korleis forbrukarvernet best kan ivaretakast utan å hindre konkurranse og innovasjon.

Utgreiinga tek for seg rammevilkåra rundt ordinære fosterheimar med mål om større forutsigbarheit, tryggleik og betre tilpassa tiltak for born og fosterfamilier. Ho skjer i ei tid der fleire barn er plasserte i fosterheim, samtidig som kommunale og statlege ansvar deler oppgåver kring oppfølging, økonomisk kompensasjon og fagleg støtte. Samfunnsutfordringa er ujamn kvalitet og forutsigbarheit i oppfølginga av fosterheimar, manglande samordning mellom tenester, og økonomiske og kompetansemessige forskjellar som svekkjer stabiliteten i plasseringane. Utvalet har vurdert økonomiske godtgjersler, faglege rammer, oppfølgingsfrekvens, tverrfagleg støtte og korleis andre tenester kan bidra til ein heilskapleg støtte rundt barnet og familien. Centrale konklusjonar peiker på behov for klårare og meir standardiserte faglege rammer, auka forutsigbarheit i økonomiske vilkår, betre koordinering mellom barnevern og andre tenester som skule, helse og psykisk helsevern, samt styrka opplæring og støtte til fosterforeldre. Det er semje om dei fleste forslaga, men dissens om å erstatte gjeldande minimumskrav til oppfølgingsbesøk med faglege standardar og om å greie ut ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar. Utgreiinga legg fram konkrete forslag for å auke kvalitet, tryggleik og kontinuitet i fosterheimstenesta.

NOU-en tek for seg utfordringane med brann i bustader for personar som på grunn av alder, funksjonsnedsetting eller rus- og psykiske lidingar har auka risiko for å bli skadde eller omkomme. Rapporten peikar på at fleirtalet av dødsbrannar skjer i heimar, og at marginalisert mobilitet, svekt evne til å oppdage og reagere på brann, røyking i senga og redusert evne til sjølvberging aukar sårbarheita. Manglande oversikt over risikogrupper, usystematisk førebyggande arbeid og svak samordning mellom kommunar, helse- og sosialtenester og brannvesen blir framheva som hovudårsaker til at tiltak ikkje når dei som treng dei mest. Utgreiinga legg vekt på førebygging gjennom kartlegging, informasjonsarbeid, kompetanseheving og tekniske løysingar som røykvarsling, slokkesystem og tilrettelegging i bustaden. Vidare blir ansvar, roller og økonomisk berekraft for tiltak mellom stat, kommune og private aktørar adressert. Tilrådingane søkjer å kombinere juridiske krav, lokale omsorgsplanar og målretta ressursbruk for å redusere talet på brannar og følgjene for dei mest utsette.