NOU 2018: 18 - Trygge rammer for fosterhjem
Utgreiinga tek for seg rammevilkåra rundt ordinære fosterheimar med mål om større forutsigbarheit, tryggleik og betre tilpassa tiltak for born og fosterfamilier. Ho skjer i ei tid der fleire barn er plasserte i fosterheim, samtidig som kommunale og statlege ansvar deler oppgåver kring oppfølging, økonomisk kompensasjon og fagleg støtte.
Hovedfunni
- Det er ujamn praksis i oppfølging av fosterheimar mellom kommunar og fylke, noko som gir varierende kvalitet og forutsigbarheit for barn og fosterforeldre.
- Økonomiske godtgjersler til fosterforeldre er opplevd som mangelfulle eller uforutsigbare for mange familier, noko som påverkar rekruttering og stabilitet i fosterheimar.
- Fagleg støtte og opplæring til fosterforeldre er ikkje alltid systematisk eller tilstrekkeleg, og behov for meir målretta kompetanseheving er påpeikt.
- Tverretatleg koordinering mellom barnevern, helse, skule og psykisk helsevern fungerer ofte dårleg, og svekker helhetleg oppfølging av barnet.
- Manglande nasjonale faglege standardar fører til ulik tolking av minimumskrav og varierande oppfølgingsfrekvens i hjemmene.
- Dokumentasjon og datagrunnlag om tilstand, kvalitet og effekt av fosterheimstiltak er mangelfullt, og kjem i vegen for målretta styring og evaluering.
- Utvalet har semje om dei fleste tiltaka, men uttrykkjer motsegn om to punkt: å erstatte minimumskrav med faglege standardar og om å greie ut ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre klårare faglege rammer og standardar for oppfølging av fosterheimar for å sikre meir lik praksis og forutsigbarheit.
- Styrke økonomiske vilkår og godtgjersler for fosterforeldre for å betre rekruttering og stabilitet i plasseringar.
- Etablere systematisk og obligatorisk kompetanseheving og opplæring for fosterforeldre og barnevernsansatte.
- Forbetre tverretatleg koordinering mellom barnevern, helse, skule og psykisk helsevern gjennom faste samarbeidsrutinar og ansvarsavklaring.
- Auka og betre datainnsamling og dokumentasjon om fosterheimstenesta for å kunna følgja opp kvalitet og effekt av tiltak.
- Vurdere endringar i regelverk og rutinar som gjer oppfølging meir forutsigbar, men halde på krav der det er semje; unntak og dissens handterast gjennom vidare utgreiing.
- Greia ut moglegheita for ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar som eit eige punkt, då utvalet ikkje var samde om dette.
Spør NOUgla KI-assistent
