Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg behova for eit robust, inkluderande og effektivt betalingssystem i Noreg framover. Bakgrunnen er ein betalingsmarknad i rask digital utvikling, med færre kontantbetalingar, auka bruk av nett- og mobilbetaling, og nye teknologiar og aktørar som påverkar tilgjenge, tryggleik og konkurranse. Samfunnsutfordringane handlar om å sikre at alle innbyggjarar, inkludert eldre og dei med svak digital kompetanse, har reell tilgang til betalingstenester, at kritisk infrastruktur er robust mot avbrot og kriminalitet, og at marknaden har open og rettferdig konkurranse. Utredninga legg vekt på personvern, samfunnssikkerheit og å hindre økonomisk utestenging. Konklusjonane peikar på behovet for ei kombinasjon av regulatoriske tiltak, tekniske standardar, ansvar for beredskap og tiltak for marknadstilgang, slik at både offentlege og private aktørar bidreg til at betalingstenester blir trygge, enkle og tilgjengelege for alle. Det blir også framheva at tiltak bør vere fleksible for å fange opp framtidige teknologiske endringar utan å svekke forbrukarvernet.

Utgreiinga tek for seg rammevilkåra rundt ordinære fosterheimar med mål om større forutsigbarheit, tryggleik og betre tilpassa tiltak for born og fosterfamilier. Ho skjer i ei tid der fleire barn er plasserte i fosterheim, samtidig som kommunale og statlege ansvar deler oppgåver kring oppfølging, økonomisk kompensasjon og fagleg støtte. Samfunnsutfordringa er ujamn kvalitet og forutsigbarheit i oppfølginga av fosterheimar, manglande samordning mellom tenester, og økonomiske og kompetansemessige forskjellar som svekkjer stabiliteten i plasseringane. Utvalet har vurdert økonomiske godtgjersler, faglege rammer, oppfølgingsfrekvens, tverrfagleg støtte og korleis andre tenester kan bidra til ein heilskapleg støtte rundt barnet og familien. Centrale konklusjonar peiker på behov for klårare og meir standardiserte faglege rammer, auka forutsigbarheit i økonomiske vilkår, betre koordinering mellom barnevern og andre tenester som skule, helse og psykisk helsevern, samt styrka opplæring og støtte til fosterforeldre. Det er semje om dei fleste forslaga, men dissens om å erstatte gjeldande minimumskrav til oppfølgingsbesøk med faglege standardar og om å greie ut ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar. Utgreiinga legg fram konkrete forslag for å auke kvalitet, tryggleik og kontinuitet i fosterheimstenesta.

Denne utgreiinga vurderer Noregs samla innsats i Afghanistan i perioden 2015–2021 og konkluderer med at resultatet i stor grad må karakteriserast som eit strategisk nederlag. Rapporten skildrar ei manglande samsvar mellom politiske målsetjingar og dei ressursane og verkemidla som vart sett inn. Det er særleg peika på svikt i heilskapleg planlegging, dårleg koordinering mellom sivile og militære aktørar, og manglande analyse av lokalpolitisk dynamikk og risiko ved tilbaketrekking. Utgreiinga dokumenterer at mange tiltak gav kortsiktige effektar, men at dei overordna måla om stabilitet og demokratisering ikkje vart nådde. Dette fekk konsekvensar både for afghanske samarbeidspartnarar, for norsk legitimitet internasjonalt og for oppleving av ansvar i heimlandet. Rapporten framhevar behovet for betre juridisk rammeverk, meir realistisk målstyring, sterkare etterrettingsgrunnlag og eit klart definert regime for verneplikter og ansvar ved tilbaketrekking. Tilrådingane handlar om å styrkje politisk kontroll og sivil‑militær koordinering, betre beredskap for konsekvensane av mislukka operasjonar, og å sikre varig støtte til personar som har bistått Noreg. Lærdomane skal føra til varig endring i korleis Noreg planlegg og gjennomfører internasjonale operasjonar framover.