Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg rammevilkåra rundt ordinære fosterheimar med mål om større forutsigbarheit, tryggleik og betre tilpassa tiltak for born og fosterfamilier. Ho skjer i ei tid der fleire barn er plasserte i fosterheim, samtidig som kommunale og statlege ansvar deler oppgåver kring oppfølging, økonomisk kompensasjon og fagleg støtte. Samfunnsutfordringa er ujamn kvalitet og forutsigbarheit i oppfølginga av fosterheimar, manglande samordning mellom tenester, og økonomiske og kompetansemessige forskjellar som svekkjer stabiliteten i plasseringane. Utvalet har vurdert økonomiske godtgjersler, faglege rammer, oppfølgingsfrekvens, tverrfagleg støtte og korleis andre tenester kan bidra til ein heilskapleg støtte rundt barnet og familien. Centrale konklusjonar peiker på behov for klårare og meir standardiserte faglege rammer, auka forutsigbarheit i økonomiske vilkår, betre koordinering mellom barnevern og andre tenester som skule, helse og psykisk helsevern, samt styrka opplæring og støtte til fosterforeldre. Det er semje om dei fleste forslaga, men dissens om å erstatte gjeldande minimumskrav til oppfølgingsbesøk med faglege standardar og om å greie ut ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar. Utgreiinga legg fram konkrete forslag for å auke kvalitet, tryggleik og kontinuitet i fosterheimstenesta.