Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2024: 11 - Lavlønn i Norge
Denne utgreiinga kartlegg omfanget og årsakene til lave lønningar i Noreg, i eit internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Ho peikar på at Noreg har relativt låge lønssoner i botn og lågare lønnsforskjellar enn mange land, og at omfanget av lave lønningar auka fram til 2015 men sidan har vore om lag stabilt.
Emneord:LavlønnLønnsforskjellerLønnsdanningsmodellenTariffdekningArbeidsinnvandringKompetansepolitikkKollektive ordningerIntegreringstiltakKlima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltningMiljøØkonomi
Hovedfunni
- Noreg har lågare lønnsnivå i botn og smalare lønnsforskjellar enn dei fleste andre land, men omfanget av låg lønn auka til 2015 og har sidan vore om lag stabilt.
- Lave lønningar er særleg utbreidde i servering, overnatting, personleg tenesteyting og detaljhandel, og i verksemder utan tariffavtale.
- Sårbare grupper med høgare føretekomst av låg lønn: unge, innvandrarar, kvinner, deltidsarbeidande, mellombelse og personar med kort utdanning.
- Frå 2015 til nyleg har realvekst i medianlønnen vore nær null; arbeidsinnvandring har avtatt i same periode.
- Den norske modellen (frontfagsmodellen, koordinert lønnsdanning, høg tariffdekning) verkar som eit viktig verkemiddel for å avgrense ulikskap og fordele gevinstar frå produktivitetsvekst.
- Teknologisk endring (inkl. KI), digitalisering og internasjonal handel endrar etterspurnaden etter kompetanse og kan både auke og redusere lønnsnivået for ulike grupper.
- Utdanningsnivå og realkompetanse aukar lønnsevna; manglande vidareutdanning og opplæring bidreg til varig låg lønn og redusert mobilitet mellom jobbar.
Foreslåtte tiltaki
- Følgje utviklinga med eit avgrensa sett indikatorar og betre statistikk om omfang, varigheit og kjenneteikn ved lavlønn.
- Styrkje den kollektive lønnsdanningsmodellen: fremje organisasjonsgrad og tariffdekning, og leggje til rette for koordinering mellom sektorar.
- Forsterke kompetansepolitikk: satsing på formell utdanning, livslang læring, etter- og vidareutdanning retta mot låginntektsgrupper.
- Målretta arbeidsmarknadstiltak for unge, innvandrarar og mellombelse arbeidstakarar: praksis, mentorar, rask omstilling og integrering i faste lønnsarbeid.
- Stimulere omstilling i arbeidslivet gjennom støtte til produktivitetshevande investeringar og teknologioverføring i lågproduktive verksemder.
- Sikre sosiale tryggingsordningar og aktive omstillings- og inntektsstøtteordningar som dempar fordelings- og overgangskostnader ved strukturendringar.
- Politikkompatibilitet mellom open økonomi og nasjonal beredskap: kombiner handelspolitikk og industri- /kompetansepolitikk for å minske negative fordelingsverknader ved endra internasjonale rammevilkår.
Spør NOUgla KI-assistent