Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2026: 7 - Forsvarlighet, risiko og tillit
NOU 2026: 7 gransker systemet for utenlandsadopsjoner til Norge over 70 år, med fokus på forsvarlighet, kontroll og etiske forhold. Rapporten analyserer systemer og praksis i Norge og tolv opprinnelsesland på et overordnet nivå. Den vurderer risiko og svakheter, men tar ikke stilling til individuelle adopsjonssaker eller utenlandsadopsjon som ordning.
Hovedfunni
- Systemet for utanlandsadopsjon har hatt manglande sporbarheit og dokumentasjon i ei rekkje saker, noko som svekkjer kontrollmoglegheitene.
- Det finst fleire døme og indikasjonar på prosessar som ikkje har følgt krav om samtykke, heimlandets regelverk eller internasjonale standardar.
- Koordinering og informasjonsdeling mellom relevante norske etatar har vore utilstrekkeleg, med uklare ansvars- og rollefordelingar.
- Tilsyns- og etterforskningskapasiteten har vore for låg til å handtere mistankar om uregelmessigheiter i eit tilfredsstillande omfang.
- Kvaliteten på vurderingar av adoptivforeldre og heimeundersøkingar har variert mykje, med avdekte systemiske svakheiter i godkjenningsprosedyren.
- Det finst manglande nasjonale register eller einheitlege datakjelder for utanlandsadopterte, noko som hindrar oppfølging og forsking.
- Internasjonalt samarbeid og avtaler har ikkje alltid blitt nyttiggjort effektivt, og grensekryssande sporar har vore vanskelege å sikre.
Foreslåtte tiltaki
- Innføring av eit nasjonalt, obligatorisk register for alle utanlandsadopsjonar med sporbar dokumentasjon og verkslogg.
- Skjerpa lovkrav om dokumentasjon av samtykke og heimlandets rettslige prosess ved alle adopsjonar, med sanksjonar ved manglar.
- Klare ansvarsforhold og styrka koordinering mellom relevante etatar gjennom ei samla forvaltningslinje og faste samarbeidsrutinar.
- Auka ressursar til tilsyn, etterforsking og rettsmedisinsk vurdering for å avdekkje og handtere moglege ulovlege forhold.
- Standardiserte krav og kvalitetssikring av heimeundersøkingar, vurderingar av adoptivforeldre og løpande opplæring av fagpersonell.
- Forsterka internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale avtalar, bruk av Haag-konvensjonen og etablering av faste kontaktpunkt for informasjonsutveksling.
- Oppretting av ordningar for oppfølging, støtte og mogleg kompensasjon for børn og familiar som er råka av uregelmessige eller ulovlege adopsjonar.
Spør NOUgla KI-assistent