Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg problem som følgje av den såkalla «asylsuvereniteten» — den praksisen der avdelingsoverlegen kan nekte inntak eller bestemme utskriving med skjønnsmessig grunnlag. Bakgrunnen er fleire alvorlege praktiske problem: pasientar frå institusjonar som Reitgjerdet kunne ikkje enkelt returnerast til heimfylket, akutte pasientar har vorte avslåtte trass i åpenbert hjelpebehov, enkelte er midlertidig handsama i fengselsinstitusjonar, og tunge stoffmisbrukarar har fått avslag på nødvendig akutt psykiatrisk behandling. Departementet peikar på at delar av desse problema ikkje løysast av tidlegare vedteke plikt om minst éi avdeling per fylke for å ta imot øyeblikkeleg hjelp. Utvalet kartlegg omgrepet «asylsuverenitet», korleis det er brukd historisk og i rettskjelder, og konstaterer at sjølv om overleggjarens myndigheit tradisjonelt er forvalta ansvarleg, finst praksis som fagleg og samfunnsmessig er vanskeleg å godta. Utvalet legg vekt på at saka både krev rettssikkerheitsvurderingar og løysingar som tek omsyn til ressursutnytting, samarbeid mellom sektorar og administrative reformer i tråd med somatisk helsevern.