Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tar føre seg den norske pelsdyrnæringa i lys av rask global vekst i pelsproduksjon, avgrensa marknadsdel for Noreg og sterke etiske motsetningar. Næringa er økonomisk lønsam og internasjonalt konkurransedyktig under dei eksisterande rammevilkåra, men også omstridd fordi ein stiller spørsmål ved dyrevelferd og ved om formålet – å produsere pels – er samfunnsmessig akseptabelt. Rapporten peikar på to hovudvegar: bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Rapporten dokumenterer at talet på bruk er om lag 270–280, at omsetninga av norske skinn var rundt 400 millionar kroner tidleg på 2010-talet og nesten 486 millionar i 2013, og at verdiskaping i primærproduksjon var rekna til 231 millionar kroner i 2013. Fôrkostnader er den største kostnadsposten. Nasjonal velferdsforsking er delvis finansiert av næringa, noko som kan avgrense kunnskapsgrunnlaget. Utvalget peikar på behov for tiltak som kan auke konkurransekraft og legitimitet og redusere skadar på naturmangfald, samtidig som det peikar på at forutsigbarheita er avgrensa av internasjonal prisvolatilitet og grensehandel. Fleirtalet i utvalget sluttar seg til ein strategi for bærekraftig utvikling, men utgreiinga legg òg fram vurderingar og krav til regelverk, kompensasjon og omstilling ved ein styrt avvikling.