Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2014)
NOU 2014: 15 - Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling
Utgreiinga tar føre seg den norske pelsdyrnæringa i lys av rask global vekst i pelsproduksjon, avgrensa marknadsdel for Noreg og sterke etiske motsetningar. Næringa er økonomisk lønsam og internasjonalt konkurransedyktig under dei eksisterande rammevilkåra, men også omstridd fordi ein stiller spørsmål ved dyrevelferd og ved om formålet – å produsere pels – er samfunnsmessig akseptabelt.
Hovedfunni
- Global pelsproduksjon har auka mykje siste tiåret; Noreg står for små delar: om lag 3 % av reveskinn og ca. 1 % av minkskinn.
- Det finst om lag 270–280 pelsbruksbruk i Noreg, med sysselsettingsanslag frå NILF frå om lag 300 til 450 årsverk avhengig av målemetode.
- Norske skinn hadde omsetningsverdi på vel 400 mill. kr i 2012 og nær 486 mill. kr i 2013; netto verdiskaping i primærproduksjon var rekna til 231 mill. kr i 2013.
- Produksjonsintensivering: besetningsstorleik og skinn per eining har auka (mink per eining nesten tredobla, rev nesten dobla siste tiår).
- Største kostnadsdrivar for produsentane er fôr; marknaden er internasjonal og prisar varierer år til år, noko som reduserer forutsigbarheit.
- Nasjonal forsking på dyrevelferd er i stor grad delfinansiert av næringa, noko som kan skape tematiske avgrensingar i kunnskapsgrunnlaget.
- To hovudomsyn dominerer debatten: dyrevelferd (om burdrift og stell tilfredsstiller krav) og etisk legitimitet (om formålet med å halde pelsdyr er akseptabelt).
Foreslåtte tiltaki
- For alternativet «bærekraftig utvikling»: aukne krav til dyrevelferd og strengare etterleving, kombinert med målretta tiltak for å styrke legitimitet (openheit, uavhengig forsking, betre kontroll).
- Tiltak for konkurransekraft: effektivisering i fôr, biosecurity, og næringsretta forsking for å redusere produksjonskostnader og sjukdomstap.
- Styrke uavhengig forsking og finansiering utanfrå næringa for å fyre ut kunnskapsmanglar om velferd og miljøverknader.
- Tiltak for å redusere risiko for naturmangfald: betre overvaking og tiltak for å hindre rømning og spreiing av pelsdyr til vill fauna.
- For alternativet «styrt avvikling»: greie ut og vedta lovgrunnlag for avvikling, fastsetje økonomisk kompensasjon og overgangsreglar for produsentar.
- Plan for omstilling: vurdere moglegheitene for omskaping til annan landbruksproduksjon basert på kvar gard sine ressursar og gi økonomisk/kompetansemessig støtte.
- Vurder import- og omsetningsreglar ved avvikling: greie ut forbod mot import/omsetning av pelsprodukt og tiltak for å redusere utilsikta følgjer som auka utanlandske leveransar.
Spør NOUgla KI-assistent