Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tar føre seg den norske pelsdyrnæringa i lys av rask global vekst i pelsproduksjon, avgrensa marknadsdel for Noreg og sterke etiske motsetningar. Næringa er økonomisk lønsam og internasjonalt konkurransedyktig under dei eksisterande rammevilkåra, men også omstridd fordi ein stiller spørsmål ved dyrevelferd og ved om formålet – å produsere pels – er samfunnsmessig akseptabelt. Rapporten peikar på to hovudvegar: bærekraftig utvikling eller styrt avvikling. Rapporten dokumenterer at talet på bruk er om lag 270–280, at omsetninga av norske skinn var rundt 400 millionar kroner tidleg på 2010-talet og nesten 486 millionar i 2013, og at verdiskaping i primærproduksjon var rekna til 231 millionar kroner i 2013. Fôrkostnader er den største kostnadsposten. Nasjonal velferdsforsking er delvis finansiert av næringa, noko som kan avgrense kunnskapsgrunnlaget. Utvalget peikar på behov for tiltak som kan auke konkurransekraft og legitimitet og redusere skadar på naturmangfald, samtidig som det peikar på at forutsigbarheita er avgrensa av internasjonal prisvolatilitet og grensehandel. Fleirtalet i utvalget sluttar seg til ein strategi for bærekraftig utvikling, men utgreiinga legg òg fram vurderingar og krav til regelverk, kompensasjon og omstilling ved ein styrt avvikling.

Denne utgreiinga tek for seg korleis politiet og påtalemyndehandsamar opplysningar i ei rekkje register, med særleg fokus på samsvar mellom kriminalitetsbekjemping og vern av personopplysningar. Bakgrunnen er ei aukande bruk av elektroniske register og behovet for å oppdatere strafferegistreringsretten slik at ho blir samordna med den øvrige personopplysningslovgivinga. Samfunnsutfordringa er å finne ei balanse der politiet får nødvendige verkemiddel for førebygging, etterforsking og påtale, samtidig som enkeltmenneska sitt vern mot urimeleg overvaking, feilregistrering og lang lagringstid blir sikra. Utgreiinga kartlegg ulike politiregister (blant anna nasjonale register som SSP, BOT, pass-, våpen- og vaktverksemdsregistre) og peikar på utfordringar knytte til formålsavgrensing, innsyn, retting/sletting, tekniske og organisatoriske ansvar, samt manglande harmonisering av reglar for tilgang og lagring. Konklusjonane vektlegg behovet for ny lovgjeving for politiregistre, strengare og meir einsarta reglar om tilgang og retentionstid, betre innsyns- og klagemekanismer for registrerte, og styrka tilsyn og tekniske sikringstiltak for å redusere personvernrisiko utan å svekke politiets arbeidsevne.

Denne delinnstillinga evaluerer norske etterforskingsmetodar i lys av endra kriminalitetsbilete og teknologisk utvikling. Utvalet tek utgangspunkt i aukande alvorleg kriminalitet og færre moglegheiter for tradisjonelle metodar som vitneavhøyr og lokal kjennskap. Rapporten peikar på fire hovuddrivkrefter: reell auke i fleire kriminalitetstypar, uklare rettslege rammer for utradisjonelle metodar, samfunnsendringar som større mobilitet og internasjonalisering, og rask teknologisk utvikling som både kriminelle og politiet kan utnytte. Utvalet har særleg vurdert metodar som telefonavlytting, handsaming av overskuddsinformasjon, kontrollerte leveransar, infiltrasjon og andre ekstraordinære tiltak, og har samanlikna praksis med nordiske og andre europeiske land. Rapporten vektlegg at rettstryggleik må avvege mot effektive etterforskingar, sidan fleire metodar rammar personvern og kan ramme uskuldige. Samstundes blir det understreka at lovverket ikkje fullt ut har teke igjen teknologiske endringar og nye kommunikasjonsmåtar. Utvalet anbefaler tydelege regelendringar, klårare retningslinjer for bruk av meir inngripande metodar, auka internasjonalt samarbeid og tiltak for å byggje opp kompetanse og organisatoriske løysingar for å handtere moderne kriminalitet på ein rettssikker måte.

Utgreiinga tek for seg korleis det norske rettsapparatet kan møte trusselen frå terrorisme, og har to hovudføremål: å greie ut moglege former for terrortrussel mot Noreg og å vurdere straffe- og straffeprosessreglar som er relevante for å førebyggje og forfølgje slike handlingar. Utvalet delar trusselen i nasjonal og internasjonal terrorisme, og peikar på at Noreg historisk har vore lite utsett samanlikna med mange vesteuropeiske land. Det skuldast mellom anna manglande store innanrikspolitiske konfliktar, openheit i samfunnet og avgrensa grupper med intern disiplin til å gjennomføre større aksjonar. Samstundes åtvarar utvalet om sårbarheit ved å rekne med at Noreg ikkje kan bli råka i framtida. Ein sentral del av analysen er at omgrep som «terrorisme» er vanskeleg å avgrense presist juridisk, og at motivasjonen bak valdshandlingar må stå sentralt. Utvalet har særleg vurdert reglar om post- og telefonkontroll, romavlytting, endringar i straffelova og straffeprosesslova, samt konsekvensar for utlevering og utlendingelovgiving. Rapporten peikar på behov for klårare heimlar og avgrensingar for overvakingstiltak, tilpassingar i prosessreglar og forslag til nye lovbestemmelsar for å styrkje evna til å førebygge og etterforske alvorleg politisk vald utan å underminere rettssikkerheit og openheit i samfunnet.