Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg behovet for eit tidssvarande regelverk og styringssystem for barnehagane, med omsyn til kvalitet, rettstryggleik og samspel mellom nasjonale mål og kommunal verksemd. Ho tek utgangspunkt i at barnehagane er viktige arenaer for trygg oppvekst, læring og tidleg innsats, og peikar på utfordringar som variasjon i kvalitet, uklare roller mellom stat og kommune, og manglande tydelegheit i rettane til barnet. Utgreiinga viser at lovverket må klargjere formål, verdiar og krav til kvalitet, samtidig som tilsyn, finansiering og kompetanseutvikling må styrkast for å sikre likeverdige tilbod. Særleg framhevar ho behovet for betre rettstryggleik for barn og foreldre, ein sterkare pedagogisk styring, og eit forbetra system for godkjenning og oppfølging av private og kommunale tenestetilbydarar. Konklusjonane peikar i retning av ei samanhengande ny lovgivning som legg vekt på barnet sitt beste, likeverdigheit i tilbodet, tydelege ansvarsforhold og krav til fagleg innhald og leiing. Forslaga skal gjere det enklare å følgje opp nasjonale mål og sikre kvalitet i heile sektoren over tid.

Utredninga tek for seg korleis småbarnsforeldre kan få auka fleksibilitet ved uttak av fødsels- og omsorgspermisjon gjennom moglegheit til redusert arbeidstid i staden for full permisjon. Ho byggjer på auka kvinnelig yrkesdeltaking, mindre tid til foreldresamvær og behovet for betre balanse mellom familie og arbeidsliv. Utvalet vurderer både behovene til foreldre og utfordringane for verksemder, mellom anna kostnadseffektivitet, publikumsservice og bemanningsplanlegging. Internasjonale ordningar, særleg den svenske løysinga, blir samanlikna. Hovudtilrådinga er ei tidskonto-modell som omrekner fødselspengedagar til ein konto som kan nyttast til redusert arbeidstid over ein avgrensa periode, kombinert med lovfesting av rett til å søkje redusert stillingsprosent for småbarnsforeldre. Utvalet peikar på at tiltak bør verne mot utilsikta konsekvensar for likestilling og små og mellomstore bedrifter, og mellombels politikk må samordnast med folketrygd- og arbeidsmiljøregelverket. Forslaget inneheld òg forslag til kompensasjonsnivå, fedrenes rettar og krav om evaluering for å avdekke økonomiske og administrative verknader.