Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga vurderer korleis finansiering av spesialisthelsetenesta bør utformast for å møte endra medisinske tilbod, aukande etterspørsel og nye styringsroller etter eierskapsreforma. Bakgrunnen er sterk vekst i kostnader, auka poliklinisk aktivitet, omlegging mot meir ambulatorisk behandling og aukande krav til kvalitet og prioritering. Utvalet identifiserer målkonfliktar mellom kostnadskontroll, likeverdig tilgjenge, kvalitet og effektiv ressursbruk, og peikar på at dagens system med hovudsakleg aktivitetsbasert finansiering (ISF/DRG) skaper både gode incentiva for produktivitet og uheldige insentiv for overbehandling, underrapportering av undervisning/ forskning og manglande finansiering av lågvolumtjenester, rehabilitering og psykiatri. Utgreiinga framhevar behovet for ei blanding av finansieringsprinsipp: basistilskot for stabil drift, aktivitetsbasert løpande finansiering for produksjon, og supplerande ordningar for høgspesialiserte, lågvolum- og langsiktige funksjonar. Vidare tilrår utvalet betre databaser og nasjonale kvalitetsindikatorar, klårare rollefordeling mellom stat og regionale helseføretak, og endringar i refusjons- og kontraktspraksis for private aktørar slik at konkurransevilkåra vert rettferdige. Målet er eit finansieringssystem som er målretta, transparent og legg til rette for betre samhandling og fagleg forsvarlege tenester.