Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek for seg korleis kjønnsmønster og institusjonelle ordningar hindrar likestilling frå eit gutar- og mennperspektiv. Bakgrunnen er ei samla vurdering av tilstand i utdanning, arbeidsliv, helse og familieliv, og korleis normer og praksis fører til at gutar og menn i større grad enn kvinner fell utanfor eller møter særskilde risikoar. Samfunnsutfordringane inkluderer lågare skår i grunnskole for nokre gutekohortar, høgare fråfallsrate og lågare gjennomføring i vidaregåande skule for gutar, større vald- og skadeutsette arbeid, dårlegare psykisk helse og høgare sjølvmordsfare, lågt bruk av omsorgspermisjon og underrepresentasjon i foreldreomsorg, samt lågare bruk av helsetenester og førebyggjande tiltak. Utgreiinga peiker også på strukturelle barrierar som tenestetilbod som ikkje er tilpassa gutar/menn, manglande data og målretta tiltak, og kulturelle forventningar som avgrensar valfridom. Konklusjonen er at likestilling krev tiltak som anerkjenner og reknar med forskjellar i risiko og behov utan å undergrave kvinneperspektivet. Forslaga kombinerer politikkutvikling, målretta ressursar til skule, helse og arbeidsliv, endra ordningar for foreldrepengar og omsorgspermisjon, styrkt oppfølging for psykisk helse og betre datagrunnlag for å kunne måle framskritt.

Utgreiinga tek for seg ordninga med brukerstyrt personleg assistanse (BPA) og utfordringane knytte til rettstryggleik, kvalitet og likebehandling. Ho byggjer på kartlegging av praksis i kommunar og hos NAV, erfaringar frå brukarar, pårørande og tenesteytarar, og peikar på at målet om sjølvstende og innverknad for brukaren ikkje alltid blir realisert i praksis. Samfunnsutfordringa er å sikre at brukarane verkeleg får styring over eigen kvardag, samstundes som ansvarsforhold, arbeidsvilkår for assistentar og ressursfordeling blir tydelege og berekraftige. Utvalet sluttar seg til prinsippet at «selvstyrt er velstyrt» og meiner ordninga bør styrkjast gjennom klarare regelverk, betre styringsinformasjon, krav til kvalitet og kompetanse, og økonomiske rammer som legg til rette for likeverdige tenester over heile landet. Sentrale konklusjonar omfattar behov for presisering av brukarrettar, forenkla og meir forutsigbare finansieringsmodellar, styrka støttefunksjonar for arbeidsgivaransvar, og tiltak for å betre tilsyn, kompetanse og samordning mellom aktørane. Målretting av reformane skal gi auka valfridom og tryggleik for brukaren utan å svekke arbeidstakarrettar eller lokal beredskap.