Søk i NOU-arkivet

Langtidsplanen skisserer Televerkets strategiske utfordringar ved inngangen til 1980-åra: aukande etterspurnad etter teletenester, rask teknologisk endring og press på kapasitet og investeringar. Rapporten peikar på store ventelister for telefonabonnentar, aldrande sentralutstyr, forsinkingar i leveransar av automatiseringsutstyr og knappheit på fagarbeidarar som samla svekkjer evna til å levere tenester i tide. Samstundes blir nye tenester (telefax, teletex, teledata, personsøking, kabelfjernsyn, konferansefjernsyn og bildetelefon) vurderte som vekstområde som krev planlagd utbygging og samordna politikk. Planen framhevar kontaktflater mot overordna styresmakter, næringsliv, brukarar, leverandørar og internasjonale organ, og understrekar behovet for både auka investeringsrammer og tiltak for produktivitetsauke. Hovudkonklusjonen er at Televerket må modernisere nett og sentralanlegg, styrke innkjøps- og leverandørsamarbeid, betre rekruttering og opplæring, og føre ei økonomisk og organisatorisk politikk som gir rom for rask gjennomføring av automatisering og nye tenester — samtidig som sosiale konsekvensar for tilsett personalhandterast.

Denne NOU-en legg fram ein rammeplan for Norges Statsbaner fram mot 1980, med mål om å styrkje jernbanens konkurranseevne, effektivitet og samfunnsrolle i eit endra transportmarknad. Bakgrunnen er svakt aukande person- og godstrafikk, sterk konkurranse frå veg og fly, og ei utvikling som krev teknisk fornying og omorganisering. Rapporten peikar på behovet for omfattande investeringar i infrastruktur, rullande materiell, signal- og sambandsanlegg, og i terminal- og knutepunktstruktur. Samtidig blir personalpolitiske omsyn og usikkerheit i prognosane framheva: planen er ein ramme som må følgjast opp med løpande justeringar i takt med endra trafikkbilete og økonomiske rammer. Rapporten slår fast at gjennomføring krev like konkurransevilkår og statleg kompensasjon for ulønnsame og samfunnsrelevante tenester, særleg for trafikksvake strekningar. Det leggast vekt på effektivisering av drift og vedlikehald, omorganisering av stykkgodssamarbeid og betring av produktiviteten gjennom tiltak som CTC, automatisk togstopp, radiotelefoni, forsterka elektrisk drift og sentralstasjon-/tunnelløysingar i Oslo. Planen inneheld økonomiske prognosar, investerings- og personalplanar og eit omfattande forskings- og EDB-program for å sikre gjennomføringa og styringa av endringane.